Barn og ungdom med angst

Angst, eller bare litt nervøs?

Hva er egentlig angst, og hvor går grenseoppgangen mot normal nervøsitet, sjenanse eller det å grue seg? Når vi skal møte engstelige barn og unge, er det nyttig å vite hva som skjer i kropp og hjerne når vi blir redde. I dette foredraget får du vite hva angst er (og ikke er!), og hvorfor noen ser ut til å være mer disponert for å få en angstlidelse enn andre.

Hva kjennetegner de ulike formene for angst, og hvordan behandler vi det?

Ida gir en innføring i de vanligste formene for angst blant barn og unge: sosial angst, prestasjonsangst, panikkangst, bekymringsangst, PTSD og OCD. Hvordan behandles angst, og hvilke verktøy kan være nyttige for alle de som møter barn og unge som strever - også de som ikke er behandlere? 

Å skape relasjon gjennom kreative innfallsvinkler - Erfaringer med gamification og VR-teknologi ved sosial angst

Hvordan kan vi bruke de unges interesser og opplevelsesverden når vi skal skape gode relasjoner? Vi vet at mange unge som strever med sosiale relasjoner i klasserom og fritid søker tilflukt i teknologi, det være seg på internett eller i spillverden. Aili er opptatt av å tenke kreativt rundt hvordan vi kan møte sosial angst og tilbaketrukkenhet i samtiden.

I tillegg til å jobbe ved Angstklinikken, er hun ansatt i Simli, en bedrift som utvikler AI og VR-teknologi som verktøy til å møte sosiale utfordringer. Her deler hun erfaringer og gode råd om hvordan man kan treffe de unge og forstå rollen teknologi kan spille både personlig og kreativt på en god måte. Det vil også være en stand der konferansedeltakerne kan få testet VR-utstyr som brukes i behandling av prestasjonsangst, fobier og sosial angst."

Lunsj 

Engstelig på skolen - hva kan lærere eller andre voksne gjøre?

Mange lærere opplever stadig oftere at deres elever strever med engstelse. Elever vegrer seg for å snakke foran klassen eller å delta i ulike aktiviteter, og foreldre ber om tilpasning. Hvilke konkrete grep kan man ta i bruk når man møter engstelige barn i skolesituasjonen; enten man er lærer, helsesykepleier eller har en annen hjelperrolle for barnet?

På lag med de pårørende - gode råd ved foreldresamarbeid

Et godt samarbeid mellom foreldre og skole eller andre hjelpere er avgjørende for å kunne støtte barnet på best mulig måte. Når barn blir engstelige, skapes det også sterke følelser hos foreldrene. Samarbeidet kan bli utfordrende, og som hjelper er det lett å bli redd for å tråkke feil. Hva er det som ofte står i veien for å jobbe godt sammen, og hvilke konkrete grep kan vi ta for å skape gode samarbeidsvilkår? Elise Lowzow har lang erfaring med foreldresamarbeid i Barneverntjenesten.

En ungdomstid i kaos: angst, selvskading og følelsessvingninger

I ungdomstiden opplever mange at følelsene svinger raskere og sterkere enn før. Når livet blir vanskelig og det blir kaos på innsiden, forsøker vi å håndtere det på ulikt vis. Hvilke strategier er gode, og hvilke kan bli destruktive? Iselin Solerød Dibaj er doktorgradsstipendiat, og forsker på behandling av selvskading og ustabile følelser. Her kommer hun med råd om hvordan man kan hjelpe ungdommer til å håndtere sine følelser på mer hensiktsmessige måter.

Søvn og psykiske plager hos barn og unge

Hvilke råd skal vi gi foreldre, barn og unge om søvn? Hva sier egentlig den nyeste forskningen om søvn og søvnrutiner? I dette foredraget får du en innføring i hva vi vet om søvn og dens påvirkning på psykisk helse og god fungering. Du får også konkrete søvnråd, og informasjon om hva du kan gjøre hvis et barn eller en ungdom har søvnvansker. 

RETT FØR MIDDAG: Det finnes ikke noe som er så farlig at vi ikke kan prate om det

For å kunne løse problemer er vi nødt til å snakke om dem. Sofie Frøysaa har som mål å bevisstgjøre oss på hvor viktig det er å snakke og skape åpenhet rundt vanskelige og tabubelagte emner, så vi kan bli bedre rustet til å møte livets utfordringer. Sofie blander humor med alvor og underbygger lidenskap med faglig tyngde. Hun har et særlig engasjement for unges psykiske helse, og har gledet seg lenge til å holde dette foredraget for deg som deltar på denne konferansen. Hun er aktuell med boka «Alt bra? – en mors og datters historie om ufrivillig skolefravær, psykisk sykdom og det å være pårørende». Der skriver hun blant annet om å streve med OCD og utenforskap.

Nb: Innlegget er i forbindelse med middag, og dermed kun tilgjengelig for de som deltar fysisk.

Felles middag

Vi møtes for mingling, mat og drikke. Baren åpner allerede klokken 18:30.

Bekymringsfullt skolefravær - hvordan legge til rette på en god måte?

Hva skal man gjøre når barn sliter med å møte opp eller være på skolen? May Helen Høyer Jordheim var i flere år prosjektleder for bekymringsfullt fravær i barnehage og skole i Asker kommune. I dette foredraget får du høre hvilke erfaringer hun har gjort seg, og hvilke rutiner som ble innarbeidet i samarbeid med foreldre, skole og PPT. May Helen bidrar med konkrete råd om hva som nytter - og hvilke fallgruver vi ofte går i. 

Samarbeid på tvers av skole og bydel: Erfaringer fra Bydel Vestre Aker

SaLTo står for sammen lager vi et trygt Oslo. Dette er samarbeidsmodellen for Oslo politidistrikt og Oslo kommune for rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge i målgruppen 12-22 år. Isabel Ojo Kittilsen-Mühleisen og Orji Okoroafor deler sine erfaringer fra arbeidet i Forebyggende ungdomsteam og losfunksjon for ungdom i Bydel Vestre Aker. 

Tilbudene de jobber i har fleksible rammer, og et fokus på å være tilstede på de arenaene ungdom er. De har også oppfølgingstilbud på individ-, gruppe- og systemnivå

Er det nå jeg bør man bli bekymret?

Angst hos barn og unge kan ha mange underliggende årsaker. En vanlig grunn til å utsette det å kontakte hjelpeapparat eller barnevern, er at man er usikker på om man har en tilstrekkelig bekymring, eller om det kan gjøre situasjonen vondt verre. Mari Nerdahl, barnevernspedagog og familieterapeut, vil holde et praktisk rettet og innsiktsfullt foredrag der hun snakker om når man bør bli bekymret og kontakte hjelpeapparatet eller barnevern. 

Hvordan snakke med barn med traumatiske erfaringer?

Det kan være smertefullt å ta inn over seg at mange barn og unge daglig opplever hendelser som kan være traumatiserende. Barn opplever tap av nære personer, vold i hjemmet eller på skolen, trusler eller seksuelle krenkelser, mobbing -enten fysisk eller på sosiale medier, voldtekter, og bilulykker. Vi kan ikke alltid beskytte barn mot slike hendelser, men vi bidra til at de kan leve best mulig med de opplevelsene de har vært gjennom. Marion Zoe Ørseng har lang erfaring med traumer og tilrettelagte samtaler med barn fra Statens Barnehus. Nå driver hun egen praksis under navnet Traumepsykologen, og her vil hun holde foredrag om hvordan vi kan snakke med barn og unge som har opplevd forferdelige ting.

Lunsj

Angst eller bare litt nervøs? Samfunnets holdninger til motgang og ubehag

Har vi gått for langt i å problematisere eller sykeliggjøre normale følelser og livsutfordringer? Hva kan dette gjøre med den oppvoksende generasjon, og hvilke forventninger skaper dette til oss som hjelpere, foreldre og samfunnet forøvrig? I denne panelsamtalen tenker bidragsyterne høyt om hvilke utfordringer vi står overfor, og hvordan vi kan ruste barn og unge best mulig for det livet de skal møte.

Samtalen åpner for spørsmål fra publikum.