Formålet med konferansen er å sette søkelys på en helhetlig, tverrfaglig og familiebasert tilnærming, med vekt på både det somatiske og det psykososiale. Endringer i programmet må påregnes.
Pårørende Mette Ljosland er invitert til å åpne Barnepalliasjonskonferansen 2021. Hvordan er det å ha en datter som lever med alvorlig og akutt sykdom over lengre tid og med en livsbegrensende diagnose? Hva gjør det med familien når man har et barn som krever særlig stor oppmerksomhet? Hva er de gode - og de dårlige - erfaringene fra lokalt helsevesen? Hva bør fokuset være fremover?
Psykolog Sophie Pelke ved Vestische Kinder- und Jugendklinik Datteln Universität Witten/Herdecke ved Dortmund i Tyskland har sammen med barnelege Mandira Reuther forsket på hva palliativ behandling betyr for barn med alvorlig nevrologisk sykdom og deres familer. De har funnet ut at barn får dårligere palliative tjenester enn voksne. Deres forskning har resultert i et helt nytt verktøy som er tatt i bruk, og som kan bedre behandlingen av barn med alvorlige, nevrologiske lidelser.
Da sønnen Oscar ble alvorlig syk, gikk Catharina Dørumsgard fra å være lærer og tobarnsmor til å bli leder og pleier i et hjemmesykehus med 23 ansatte. Dette er hennes fortelling.
Søvn er noe av det vesentligste i livene våre, og særdeles viktig for både vår fysiske og mentale helse. Søvnrytmen har betydning for alt vi gjør, og sørger for at både hjerne og kropp yter sitt beste. Likevel tar vi ikke nok hensyn til alt dette, sier den verdenskjente søvneksperten Michael Farquhar, som starter sitt foredrag med en generell innføring om barn og søvn. Dette kan være svært greit å få med seg for oss som jobber i helsevesenet.
Hvordan kan de underliggende prinsippene om søvn hos barn bli brukt praktisk for de av våre yngste pasienter som mottar palliativ hjelp? Dr. Micharl Farquhar fortsetter sitt foredrag.
Hvordan gi faglig fundert støtte til ungdom som opplever alvorlig sykdom eller død hos barn i nær familie? - Det er en tendens til at samfunnet overvurderer hva ungdom tåler, mener Eline Grelland Røkholt. Hun er pedagogisk psykologisk rådgiver, forfatter og foredragsholder, og har blant annet bakgrunn fra Seksjon for sorgstøtte ved Ahus.
Det ikke så mange vet, men som helsepersonell kan fortelle om, er at sykehusklovnene bidrar til at medisinske behandlinger løses både bedre og raskere. Klovnenes tilstedeværelse reduserer også behovet for beroligende midler og uønsket bruk av tvang. Forskning viser også at latter og glede reduserer smerte, styrker immunforsvaret og gir mindre stress. Under foredraget skal Sykehusklovnene snakke om følgende:
1. Sykehusklovnen i samarbeid med helsepersonell på hjemmebesøk
2. Digitale møter med barn og unge i palliative forløp
Mange av barna og familiene i krise vi møter utfordrer vår forståelse av identitet i kulturell kontektst. Psykologspesialist Judith van der Weele vil gjennom to bolker holde en grundig orientering om kultursensitiv forståelse og praksis, samt gi konkrete råd og verktøy til hjelp i hverdagen.
Ved Nordre Aasen er man helt i startfasen på sitt barnepalliasjonsprosjekt. I april åpner institusjonens nye barnepalliasjonsavdeling. Her gis tilbud til familier som har barn med alvorlige livstruende og livsbegrensende tilstander. Vi får en orientering om prosjektet. Har erfaringene så langt overføringsverdi?
Lene Bjørgan er klinisk sosionom og har lang erfaring fra tverrfaglig samarbeid i kommunen, og med familier i krise i et helhetlig perspektiv. Hun møter familier med alvorlig syke barn i arbeidet ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) og Barnekreftavdelingen ved OUS, og er med i Palliativt team for barn og unge ved OUS/Helse Sør-Øst.
Å kunne velge muligheten til å dø hjemme burde være mulig for alle barn/familier som ønsker det. Hvilke resurser og kompetanse trengs i møtet med barnet og familien, for å gi den beste omsorgen siste delen av livet hjemme? Både Evalotta Halstensen og Anne-Birgitte Wedum er intensivsykepleiere Barneintensiv avdeling, Rikshospitalet, der har de jobbet med kritisk syke barn fra 0-18 år og deres familier i 20 år. Begge to var med i det første kullet som tok videreutdanning i barnepalliasjon i 2017 ved HiOA, nå OsloMet. Nå jobber de sammen i Avansert hjemmesykehus for barn og i Palliativt team for barn og unge ved OUS/Helse Sør-Øst.
Non-medikamentell symptomlindring for barn og unge i palliasjon
Hvordan kan vi bli best mulig hjelpere for livstruende syke barn? Psykolog Ragnhild A. Fretland forteller om hvordan fantasi og lek kan brukes for å styrke de små pasientene våre gjennom smerter, prosedyrer og vanskelige samtaler. Hun møter barn og voksne i sin jobb ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) ved OUS, og er også en del av Palliativt team for barn og unge ved OUS/Helse Sør-Øst.
Førstelektor Charlotte Johannessen (OsloMet, PPT) leder en gruppe ellers bestående av Tove Ruud (spesialedagog), Jenny Ann Hurlen (fysioterapeut) og Lene Ziener (fysioterapeut). Teamet skal lede en sesjon som omhandler det å jobbe med alvorlig syke barn i barnehage.
En beredskapsplan kan være et godt verktøy i samarbeidet mellom helsepersonell og familier med alvorlig syke barn. Anja Lee har vært barnelege i 20 år. Som koordinator for Palliativt team for barn og unge ved OUS/Helse Sør-Øst deler hun erfaringer fra arbeidet med slike beredskapsplaner – et dynamisk dokument som alltid må skreddersys for hvert enkelt barn, og som må følge barnets sykdomsutvikling. Dette kan være krevende, men også givende prosesser både for foreldrene og helsepersonell.
Tor Thomas Vatsgar er overlege i barneanestesi ved Ullevål sykehus, OUS, og ved Palliativt team for barn og unge, OUS/Helse Sør-Øst. Han snakker om forebygging og lindring av proseydyresmerter og prosedyreangst hos alvorlig syke barn.
Denne konferansen er heldigital og man kan kun se denne på internett. Du vil motta link en stund før konferansen starter slik at du slipper å finne frem denne samme dag. Du kan bruke PC, MAC, nettbrett og telefon.
Flere av våre konferanser streames og man kan følge konferansen i sin helhet via nett. Man kan også se konferansen i opptak. Noen konferanser er også heldigital, det vil si at konferansen kun er tilgjengelig via streaming / opptak.
Ja, alle som er påmeldt digital deltakelse får også (tidsbegrenset) tilgang på opptak av konferansen i sin helhet.
- Når man deltar som en enkelt digital deltaker vil man kunne få deltakerbevis dersom man ønsker dette. Ved digitale grupper MÅ man registrere seg via link man mottar i e-posten med informasjon om streamingen. Denne e-posten får man en uke før gjennomføring av arrangementet.
- Ved digitale grupper mottar man kun én link/nettadresse til arrangementet som deles med gruppen som skal se på.
Registrering åpner en time før første innlegg på konferansen. Kom gjerne litt tidlig, så slipper vi lang kø.
Endring av opplysninger eller deltakelse:
Gå til kontakt oss og send en e-post eller svar oss på e-posten du fikk med påmeldingsbekreftelse.
Endring av overnatting eller spørsmål vedr. hotell:
Hotel-link er vår samarbeidspartner og håndterer vår kontakt med hotellet for oss. Du kan kontakte de på: [email protected] eller 66 78 62 50
De kan hjelpe deg med følgende:
Ved digital deltakelse er det allerede laget grupperabatter. Se under priser "Gruppevisning"
Ved fysisk deltakelse er det mulig med rabatter dersom man er fem eller flere. Ta kontakt med oss.
Fagfokus sine konferanser er åpen for alle.
Ja, det kan være mulig. Ta kontakt med oss.
For faglige spørsmål tar du kontakt med oss.
Denne konferansen er heldigital og det er derfor ikke mulig å være utstiller.
Ja, det kan du. Det vi kan redusere er selve deltakeravgiften, mens utgifter som hotellet skal ha dekket i form av lunsj, opphold, pausemat og liknende ikke kan reduseres. Deltakeravgiften reduseres med 50%. Se påmeldingsskjema for mer informasjon.