Barnevernskonferansen 2021

Bakgrunn og målsetting for reformen

I 2022 trer barnevernsreformen i kraft. Formålet er at barn som trenger det, skal få hjelp til rett tid. Kommunene får et større ansvar for barnevernet, og det forebyggende og tverrsektorielle samarbeidet må styrkes. Erik Stene er fagdirektør i Helsetilsynet og vil, basert på de erfaringer og kunnskap tilsynsmyndighetene har om barnevernet, fokusere på reformens ideologi og hva dette vil bety i praksis for de som jobber med barn, unge og deres familier.

Utenforregnskapet

For aller første gang får kommunesektoren et verktøy som gjør det mulig å beregne hvor mye det lønner seg å forebygge utenforskap. KS har utviklet verktøyet for å gi flere mennesker et godt liv, og å gi barn og unge den innsatsen de fortjener.

Den viktigste ressursen er DU!

Det å stå i arbeidshverdagen med yrkesstolthet og ydmykhet krever fokus, tilstedeværelse og et tydelig hvorfor. Ikke minst evnen til skape tydelige brudd, og skape pauser i en innholdsrik arbeidshverdag. Hva skal til for å stå robust sammen med kollegaer og trives i usikkerhet, samtidig som har grenser! Bianca gir deg enkle verktøy som har stor effekt for å ta godt vare på den viktigste ressursen, deg.

Lunsj

Erfaringer fra kommuner

Vi har invitert to av pilotkommunene, samt Sandes kommune for å dele relevante erfaringer for reformen.

Færder kommunes erfaring som pilotkommune

Det forebyggende barnevernet står sentralt i reformen, og alle kommuner skal nå lage sin egen plan for sitt forebyggende arbeid. Her får du en oversikt over hvordan Færder kommune har løst dette, og hvordan barnevernets forebygging intergreres i resten av kommunens arbeid. Prosjektleder Lotte Terese Bergan kommer også inn på erfaringer med hjelpetiltak, hastearbeid og fosterhjemsområdet. 

Alta kommune - takknemlig og bekymret

Alta kommune er takknemlige for å vært en del av pilotprosjektet, og er godt i gang med jobben som alle kommuner nå skal gjennom. Her forteller de om hvordan de har fått til, og forankret, bedre tverrfaglig samarbeid, fleksibel bruk av ansatte, og hvordan flere tjenester enn barnevernet nå føler eierskap til forebyggende tjenester. Men de har også fått smake på de nye øknomiske konsekvensene dersom det forebyggende arbeidet ikke lykkes. 

Systematisk inkludering av brukerperspektivet i Sandnes

Sandnes kommune har siden 2018 satset stort på en 5-årig implementeringsplan av FIT (Feedback informerte tjenester). Dette er ett verktøy som systematisk måler virkning av tiltak og tilfredshet fra brukerne. Sandnes er de første som i stor skala har implementert det i hele barneverntjenesten. Hva er deres erfaringer, og hvilken tips har de for å sikre ett helhetlig brukerperspektiv i alle kommunens tjenester til barn og unge, jmfr barnevernreformens intensjon?

Hvilke forventinger og tanker har barn og unge til reformen?

Plutselig sykdomsfrafall i går fra foredragsholder, så dette innlegget utgår.

Tiltaksutvikling i lys av barnevernreformen: MST-CAN i Bærum

Barneverntjenesten i Bærum har over tid satset på forebygging og tidlig innsats gjennom systematisk kvalitets- og tiltaksutvikling. Sammen med Asker kommune og Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) etablerte Bærum i 2016 behandlingstiltaket MST-CAN. MST-CAN (Multisystemic Therapy - Child Abuse and Neglect) er en evidensbasert behandlingsmetode for familier der barn og ungdom blir utsatt for vold og/eller alvorlig omsorgssvikt hjemme. I foredraget presenteres MST-CAN i lys av barnevernreformen, sammen med resultater og erfaringer med tiltaket i barneverntjenesten.

Så var det på han igjen...

Endringstretthet og reformstretthet er begreper som ofte benyttes i offentlig sektor, der endringsprosesser kommer som følge av nye regler og forskrifter. Stein Jonny Valstad ser på hvordan vi skal sørge for at alle spiller på lag under sterk endring og høyt press. Barnevernsreformen legger opp til en endring som er lett å forstå, men vanskelig å få til i en travel hverdag. 

Lunsj 

Taushetsplikt og opplysningsplikt- nyttig verktøy eller hemsko i samarbeidet?

Barnevernets taushetsplikt er, og skal være, streng. Reformen legger opp til større grad av samarbeid på tvers av tjenester, og selv om taushetsplikten ikke skal være til hinder for dette, ligger det i ryggmargsrefleksen til mange barnevernsansatte å gi innsyn "on a need to know basis". Hvordan påvirker dette samarbeidet, og hva er rett tolkning av taushetsplikten mellom tjenestene?

Implementeringens kunst - når planen møter virkeligheten

Hvorfor er det noen ganger slik, at selv de beste planer ikke overlever første møtet med virkeligheten? Reformen skal snart implementeres i alle kommuner, og til en viss grad, vet vi hva vi skal gjøre. Hva må vi fokusere på for å gi planene våre de beste forutsetninger for å lykkes?