Manglende boferdigheter 2022

Recovery for alle?

Utviklingen av recovery har det ofte blitt understreket at nettopp personer med alvorlige psykiske helse- og rusproblemer kan dra nytte av disse perspektivene og praksisene. Hvor står vi i forhold til dette? Har tjenestene og samarbeidet med denne målgruppa blitt mer håpefulle? Er det blitt mer fokus på menneskerettigheter, levekår og valgmuligheter? Hva skal til for å samarbeide om recovery for mennesker som trenger mye omsorg og støtte?

 Vi er så heldige å få besøk av både Marit Borg og Bengt Erik Karlsson. Begge foredragsholderne er Professorer ved USN, og har skrevet lærebøkene, samt formet måten vi tenker om Recovery i Norge. 

Del 2, Kan boformen hemme eller fremme livskvalitet og utvikling?

Marit og Bengt fortsetter med tanker om Bofellesskap, Institusjon, egen leilighet med oppfølging, hva gir best resultat og livskvalitet?

Strategisk plan for rusfeltet i Oslo

Strategisk plan for rusfeltet i Olso gir en verdibasert retning for utvikling av tjenestene på rusfeltet og skal bidra til økt livskvalitet for personer med rusproblemer. Innsatsen skal vris fra institusjonsbaserte tilbud til egen bolig, tjenester i bydel og tiltak som understøtter folks ressurser og egeninnsats. Hvordan har de lykkes med arbeidet generelt, og med de som sliter med å bo spesielt?

Lunsj

Kulturell forståelse i møte med ROP

Nesten 20 prosent av Norges innbyggere har en ikke-norsk etnisk bakgrunn. Til tross for relativt høy forekost av ROP utfordringer, oppsøker ikke innvandrerne hjelp. Hvilke konsekvenser har migrasjon og kultur på psykisk helse og rus? Hva må vi vite for å endre vår praksis for å gi bedre tjenester til brukergruppen.

Forutse voldelig atferd - det umulige blir mulig?

Forskningsleder Roger Almvik er en av de som står bak sjekklisten BVC som er tatt i bruk over hele verden for å vurdere voldsrisiko. Voldelige hendelser skjer sjelden uten forutgående varsels- eller faresignaler. Den er en av få validerte verktøy i sitt slag tilpasset her-og-nå-situasjoner. BVC kan bidra til tryggere ansatte og bedre helsetjenester.

Å hjelpe de som motsetter seg hjelp

Et innlegg om samtykkekompetanse og heteronome valg. Når og hvordan skal vi å gripe inn mot pasientens/brukerens vilje, til brukerens beste. Motstridende lovverk og menneskeverd i helse og omsorgstjenesten blir belyst. Innlegget blir presentert med praktiske eksempler.

Behandling av mennesker vi ikke liker

Hvordan gi omsorg når vår empati begynner å vakle.  En gjennomgang av holdninger, atferd, normer og motoverføringer som påvirker hjelper og tjenestetilbud. Hvordan gir vi gode tjenester og hvordan ivareta hjelperen i møte med mennesker som er vanskelige å like?

Gjemte eldre med boutfordringer

Vi har alle hørt historier om avdekking av store boproblemer, som oppdages først som følge av sykehusinnleggelse, nabovarsler, eller tilfeldige hendelser. Prosjektet By Trygt i bydel Grorud, har som målsetting å komme tidligst mulig i kontakt med de som er ikke mestrer bosituasjonen og derfor står i fare for å miste boligen sin.

Prosjektet er et innovasjonsprosjekt som ønsker å sette boligsosialt arbeid for eldre på agendaen. Ved fokus på ensomhet og utenforskap ønsker de å utvikle en metode for tidlig intervensjon og identifisering av vanskeligstilte eldre.

Lunsj 

Samvalg - en ny tilnærming for beste praksis

Samvalg er et forholdsvis nytt begrep, som innebærer at helsepersonell og pasient/bruker sammen skal velge hva som er den beste behandlingen for akkurat denne pasienten, i denne situasjonen. Samvalg handler ikke om hva forskning har vist at er «beste praksis» for store grupper av pasienter, men hva som er den beste behandlingen for akkurat denne pasienten, i hans eller hennes unike situasjon. Samvalg er nært knyttet til begrepet om samtykkekompetanse, og i denne forelesningen vil Arnhild gå gjennom kriteriene for vurdering av samtykkekompetanse (FARV),samt se på etiske utfordringer knyttet til vurdering av samtykkekompetanse,

Tvang er ikke nødvendigvis nødvendig

Det er en relativt liten gruppe pasienter som blir utsatt for store deler av tvangen, og disse menneskene opplever ofte mye og repetert tvang. Det er mange og sammensatte grunner til dette. For det første er dette alvorlig syke mennesker, hvor tvang ofte er nødvendig for å komme i posisjon, og for å forhindre at de forkommer og/eller skader seg selv eller andre alvorlig. Samtidig er systemene ofte ikke godt nok tilrettelagt for å behandle og samhandle rundt de sykeste pasientene. 

Hva kan vi gjøre for å sikre at tvangstiltakene som iverksettes har et godt innhold og er faglig forsvarlige? Er det mulig å bruke tvang for å forebygge senere tvangsbruk, og hvordan kan vi forsøke å forhindre skadelige sirkler med repetert tvang, relasjonsbrudd, frykt og gjensidig mistillit?