Skolevegringskonferansen

Mot en nordisk modell for problematisk skolefravær

Maria Sandhaug er postdoktor ved Statped, og prosjektleder for et Nordisk samarbeid om alvorlig skolefravær. Før konferansestart vil de gå inn i andre fase av prosjektet og utarbeide nye forslagt til retningslinjer, tiltak og rutiner for forebygging og behandling av skolefravær. Hva har de lært på veien? 

Verktøy for kartlegging av skolefravær - en oppsummering

I løpet av de siste årene har man prøvd ut og evaluert ulike verktøy for kartlegging av problemene som ligger bak, for de som ikke vil på skolen. Her oppsummerer Johan Strömbeck hvilke verktøy som eksisterer, samt hva du må ta hensyn til. 

Lunsj

Hemmasitter-programmet testes ut i Ringerike kommune

Hemmasittarprogrammet er en manualbasert metode beregnet for elever med skolevegringsproblematikk. Metoden er utviklet av Magelugnen utveckling AS i Sverige. Hvordan fungerer dette verktøyet i en norsk kommune? Hvordan kan man implementere metoden innenfor de rammene en kommune har? Ringerike kommune er i en prosess hvor Hemmasittarprogrammet skal implementeres. Her deler de sine erfaringer.»

Nevroutviklingsforstyrrelser og ufrivillig skolefravær

Et økende antall elever med nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, Tourette Syndrom og autisme, strever med ufrivillig skolefravær. Statped får ofte henvendelser fra fortvilte foreldre, skoler og PP-rådgivere som opplever at de har prøvd alt, men at ingen av tiltakene fungerer for å hjelpe eleven tilbake på skolen. I dette innlegget skal vi belyse forståelsesrammer, kartlegging og tiltak.

På lag med foreldrene

Det er ofte høyt konfliktnivå i sakene Statped kommer inn i når elever har ufrivillig skolefravær. Foreldrene har i mange tilfeller manglende tillitt til skolen og hjelpeapparatet. De lever med høyt stressnivå i familien over tid, og er i mange tilfeller i krise. I dette innlegget skal vi snakke om hvordan foreldre kan oppleve å ha et barn som strever med skoleoppmøte, og hva vi har erfart er gode tiltak for å bedre samarbeidet til barnets beste.

En foreldrehistorie om frustrasjon og håp

Skolen ser barnet som ikke vil, som ikke gidder å prøve, som ikke tar seg sammen. De ser et vanskelig barn, ikke en som har det vanskelig. Skolen ser ikke barnet som gråter hver kveld fordi det er skole dagen etter. Barnet som prøver å gjemme seg når dagen starter og som år etter år tvinges på skolen, fordi på skolen skal man. Som foreldre er det lite som er så krevende som et barn som ikke vil på skolen. Her hører en mors historie, og hennes håp om en bedre skolegang for alle. 

Har korona kun synliggjort ting vi burde visst fra før?

Helene Lund Blostrupsen er nestleder av Elevorgansisasjonen, som har fått en strøm av henvendelser under koronakrisen. Hun mener at mange av de problemene mange elever har hatt med hjemmeskole, i stor grad syngligjør svakhetene som allerede var tilstede før Korona slo til. Hva mener elevene vi bør lære av krisen, og hvilke løsninger har dukket opp som skolen bør ta med seg videre? 

Skolevegring i Koronaens tid

Enkelte som vegret seg for å dra på skolen fikk plutselig en bedre hverdag, mens mange fikk det vanskeligere. For andre igjen ble dørstokken for å komme seg på skolen enda høyere. Kan metodene vi har brukt under Koronakrisen, gradvis få noen tilbake gjennom en forsiktig sosial og faglig tilnærming?

Hvilke faktorer mener skolen og hjemmet er mulige opprettholdende faktorer, og årsaker til skolevegring? Ikke minst hvilke juridiske konsekvenser kan de få?

Stadig flere saker kommer opp i rettsapparatet, der elever mener seg ikke sett, hørt eller ivaretatt. Likevel er det langt fra mange nok. Vi har invitert Barnejuristen til å fortelle om lovverket og hvilken betydning det kan få, ikke minst bør få, for både skolens ledelse og skoleeier. Konsekvensene for elevene er innlysende, blant annet tapt skolegang.

Lunsj 

Skolerelaterte faktorer ved ufrivillig skolefravær

Professor Marie-Lisbet Amundsen har forsket på hvilke faktorer i skolemiljøet og skolerelasjonene, som bidrar til skolevegring. Hvor er det skolen kommer til kort? Hvilket ansvar har skolen? Og hva kan skolen gjøre for å forebygge ufrivillig skolefravær?

BTI-modellen og skolevegring

Skolevegring kan være komplekst og ofte et utrykk for utfordringer på andre arena enn skolen. Dermed ligger løsningen også ofte i tverrfaglig og tverretatlig innsats. BTI-modellen (Bedre Tverrfaglig Innsats) er en systematisk måte å løse slike utfordringer på. Lyngdal kommune arbeider systematisk med tverrfaglig innsats, og deler sine erfaringer her.