Spesialundervisning som virker

Meningsfull skriving som nøkkel til leseopplæring

Spesiallærer Mari Lura Elvedahl (BokstavMari) har begrenset tro på at terping og stillesittende pultaktiviteter utvikler hver enkelt elev optimalt. De får ikke kontakt med ressursene sine, roen sin, kreativiteten sin, utviklet nysgjerrigheten sin. STL (Skrive seg til lesing) er en metode som tar utgangspunkt i at skriving ser ut til å være enklere enn lesing i den første fasen av lese- og skriveopplæringen.

Lunsj

Inkluderende spesialundervisning

Inkluderende spesialundervisning er et begrep som er på vei inn i skolen. Det er imidleritid ulike oppfatninger av begrepet. Vi har invitert professor Rune Hausstatter til å orientere om begrepet. Hva er hans ABC for for at inkludering skal fungere i spesialundervisningen? 

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Alle barn har krav på godt tilpasset og inkluderende opplæringstilbud. Alle barn og unge skal få mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel – uavhengig av sine forutsetninger. Hvordan kan den spesialpedagogiske kompetansen utnyttes best mulig? Skal spesialpedagogene i skole og kommune først og fremst jobbe med spesialundervisning en til en eller i små grupper, eller skal de brukes opp i mot den ordinære undervisningen slik at den rommer og treffer flere elever? Kristian Øen er særlig opptatt av den spesialpedagogiske praksis, og organiseringen av denne. 

Håndtering av uro i klasserommet

Hvordan er læreres opplevelse og håndtering av uro i skolen? Dette kan gi oss et bilde av hvordan de involverte i et klasserom opplever et av skolens største problemområder. Magnar Ødegård har forsket grudig på et av skolens store problemområder. Det er dokumentert at læringsmiljø, relasjonelle og akademiske forhold er uløselig sammenknyttet. Om det svikter i ett, eller flere av disse leddene, påvirker det faglig utbytte, sosial utvikling, samt trivsel og motivasjon. Hvordan konkluderer forskeren? Hva kan forskningen munne ut i?

Barnets beste - fallgruver

Først i 2014 ble barns rettigheter tematisert i Grunnloven. Det grunnleggende hensynet er barnets beste. En praktisk konsekvens av dette prinsippet er økte krav til omfattende undersøkelse av behovene til barna som skal få spesialundervisning, for nettopp å kartlegge hva som er det beste for disse. Hva betyr dette for opplæringen? Det overordnede hensyn kan eksempelvis komme til å kollidere med ambisjonene om inkludering. Det finnes også andre fallgruver.

Spesialundervisning – en vei til utenforskap?

Tilhørighet er en av de viktigste faktorene for at elever skal trives på skolen. Når elever blir tatt ut av timer, mister de fellesskapet som er i klasserommet, og blir av medelever ikke oppfattet som et fullverdig medlem av klassen. De føler seg annerledes, og er redde for å bli oppfattet som «dumme». Samtidig er det elever som synes klasserommet kan bli overveldende, eller de mestrer ikke det faglige, og trenger annen oppfølging. Kan dette dilemmaet løses? Kan vi kombinere tilhørighet, trivsel og mestring innenfor dagens spesialpedagogikk?

Felles middag

Vi møtes for mingling, mat og drikke. Baren åpner allerede klokken 18:30.

Hvordan holde elever med dysleksi inne i den gode sirkelen?

Hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - har behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig. Den etterspurte pedagogen Åsne Midtbø Aas har laget et praktisk rettet foredrag rettet særlig inn mot denne konferansen. Formålet er å gi anvendbare løsninger på hvordan vi kan klare å holde våre elever «inne i den gode sirkelen».

Kick-off for IOP-skriving og målsetting

Det er strenge krav til individuelle opplæringsplaner i skolen. Arbeidet med de sosiale og psykososiale mål i IOP får dessverre altfor sjelden den oppmerksomheten det fortjener. Årsaken er trolig fordi dette er et vanskelig. Dyktige Lisbeth Iglum Rønhovde lover engasjerende og oppvakt forelesning, med praktiske mål. 

Spesialundervisning for elever med ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser

Elever med ADHD trenger systematisk hjelp med vanskeområdet sitt, og intellektuelle og kreative utfordringer. Iglum Rønhovde peker på at riktig hjelp og tilpasset undervisning til den enkelte er vesentlig for at den enkelte elev skal nå sitt potensial. Tåler man å bevege seg utenfor boksen, og finner tiltak som virker for barn med diagnoser, er erfaringen at dette også virker positivt på de andre elevene i klassen.

SMTTE-modellen – et redskap for spesialpedagogisk praksis

Forkortelsen SMTTE er bygget opp av forbokstavene i de fem elementene som utgjør modellen: Sammenheng, Mål, Tegn, Tiltak og Evaluering. Erfaring viser at modellen kan egne seg godt i spesialpedagogisk virksomhet.

Status for spesialundervisning i 2023?

Nå er det snart fem år siden rapporten fra ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging kom, og skapte bølger. Påstanden om at spesialundervisning i sin nåværende form ikke virker, ble gjentatt så ofte at den nesten ble en sannhet. Men hvordan ligger det egentlig an med norsk spesialundervisning per dags dato? Vi har invitert professor Thomas Nordahl til en gjennomgang.

Lunsj 

Mange elever synes skolen er utfordrende

Hvordan møter skolen elever med et særlig problematisk forhold til læringsarenaen? Hvilke muligheter har skolen for å hjelpe elevene? Vi har invitert Mia Börjesson til å holde et praktisk rettet innlegg. Gjennom sitt arbeid tar Börjesson utgangspunkt i salutogenese, altså faktorer som støtter opp under menneskers helse og velvære, og anvender mestringsstrategier i møtet med mennesker. Mia har også utdanning i psykodynamisk psykoterapi, systemisk familieterapi og løsningsfokusert korttidsterapi, og er en svært ettertraktet foredragsholder.