Spesialundervisning som virker 2024

Nå er det snart seks år siden rapporten fra ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging kom, og skapte bølger. Påstanden om at spesialundervisning i sin nåværende form ikke virker, ble gjentatt så ofte at den nesten ble en sannhet. Men hvordan ligger det egentlig an med norsk spesialundervisning per dags dato? Vi har invitert professor Thomas Nordahl til en gjennomgang.

Alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, slår stortingsmeldinger fast. Også lærere har et selvsagt krav til å kunne jobbe i et trygt miljø. Samtidig er det altfor mange medieoppslag om bråk og uro, mistrivsel og i verste fall kontinuerlige, psykiske «alarmklokker» som kimer. Dette reduserer trivsel og læringslyst. Hva kan man gjøre for å få ro i klasserommet?

Ann-Karin Nielsen Bakken har sammen med kollega Kaja Næss Johannessen skrevet boka «Fra uro til ro», som har fått mye oppmerksomhet.

Hvordan kan vi forstå elevers atferd og hjelpe de til større opplevd mestring i skole? Stress og belastende livshendelser påvirker barns muligheter for utvikling av ferdigheter nødvendig for læring. Dersom en elev er overveldet eller dysregulert vil man som lærer oppleve at det er vanskelig å undervise og man vil oppleve eleven som mindre tilgjengelig eller forstyrrende for læringsmiljøet. Nyere kunnskap om hjernens utvikling og fungering er hjelpsom for å forstå mer av hvorfor det er slik, og ikke minst hva som kan gjøres for å gjøre hverdagen lettere for eleven/barnet – gruppen som helhet – og læreren/den voksne.

• Hva vil det si å være en lærer som ser «bak atferden»?
• Hvilke virkemidler kan lærere ta i bruk som ikke forstyrrer hovedoppgaven - læring?
• Hvordan skape ro og rom for alle elever?
• Foruten nyeste kunnskap om hvordan stress påvirker en hjerne i utvikling, foreleser Ann-Karin om praktiske øvelser og verktøy lærere kan bruke i skolehverdagen

Alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, slår stortingsmeldinger fast. Også lærere har et selvsagt krav til å kunne jobbe i et trygt miljø. Samtidig er det altfor mange medieoppslag om bråk og uro, mistrivsel og i verste fall kontinuerlige, psykiske «alarmklokker» som kimer. Dette reduserer trivsel og læringslyst. Hva kan man gjøre for å få ro i klasserommet?

Ann-Karin Nielsen Bakken har sammen med kollega Kaja Næss Johannessen skrevet boka «Fra uro til ro», som har fått mye oppmerksomhet.

Hvordan kan vi forstå elevers atferd og hjelpe de til større opplevd mestring i skole? Stress og belastende livshendelser påvirker barns muligheter for utvikling av ferdigheter nødvendig for læring. Dersom en elev er overveldet eller dysregulert vil man som lærer oppleve at det er vanskelig å undervise og man vil oppleve eleven som mindre tilgjengelig eller forstyrrende for læringsmiljøet. Nyere kunnskap om hjernens utvikling og fungering er hjelpsom for å forstå mer av hvorfor det er slik, og ikke minst hva som kan gjøres for å gjøre hverdagen lettere for eleven/barnet – gruppen som helhet – og læreren/den voksne.

• Hva vil det si å være en lærer som ser «bak atferden»?
• Hvilke virkemidler kan lærere ta i bruk som ikke forstyrrer hovedoppgaven - læring?
• Hvordan skape ro og rom for alle elever?
• Foruten nyeste kunnskap om hvordan stress påvirker en hjerne i utvikling, foreleser Ann-Karin om praktiske øvelser og verktøy lærere kan bruke i skolehverdagen

Lunsj

Mange lærere opplever uro blant elevene som et hinder for et godt læringsmiljø, og de forteller at de sliter med å skape ro i klasserommet. Dersom vi forstår hva som kan ligge bak uroen, kan vi lettere hjelpe elevene til å komme i riktig «modus» for læring, forklarer spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Elisabeth Vågen Bø og Per Helge Seljebotn.

Uteskole kan være en utfyllende læringsarena for barn med lærevansker. Hakadal ungdomsskole, ved fagflærer Jim Stensrud og rektor Bodil Moss, er invitert til å forklare skolens uteskoleprosjekt. Tilbudet er å gi enkelte elever minst en dag i uka til tverrfaglige, byggrelaterte oppgaver som vil gi dem mestringsfølelse, gleden med fysisk arbeid og innsikt i både praktiske og teoretiske sider ved ulike fag. Med på konferansen er også et par elever fra Hakadal ungdomsskole. 

Alle som skal overnatte møter i registreringsdesken og får utlevert romnøkler. Hotellets personalet kommer til vår innsjekkingdesk slik at vi skal slippe lang kø:)

I møte med utfordrende atferd er det fortsatt mange som benytter en overdrevet bruk av konskvensbaserte tiltak. Lavaffektiv tilnærming er et verktøy som går bort fra, og utforderer denne tankegangen. Hva er hovedprisippene, og hvordan benytter vi dette i praksis. Annelie Karlsson er en mye etterspurt foredragsholder i Sverige, og har lang erfaring med lavaffektiv tilnærming. 

Den kjente læreren, skoleidealist og podcastvert Martin Johannessen inviterer til live skoleshow med spennende gjester.  Podcasten kan du som fysisk deltaker være tilstede på. Kommer på Spotify og Apple podcast på mandag. 

For de som bestiller overnatting er 3 retters festmiddag inkludert. Vi møtes for uformell prat, nettverksbygging og avslapping.

Solveig Nyborg og hennes medarbeidere har som mål å hjelpe skolene og barnehagene å oppgradere sin kompetanse innen begrepsopplæring. I arbeidet brukes det pedagogiske rammeverket Systematisk begrepsundervisning. Jo tidligere barn lærer og har kontroll på de grunnleggende begrepene, jo raskere og bedre kan de putte ting på «rett plass» i hodet. Da vil de lære på en mer bevisst måte. Et systematisk arbeid med grunnleggende begreper vil dermed fremme læring, forebygge lærevansker og jevne ut læreforutsetninger. Dette vil i praksis gi en bedre inkludering av elever med spesialpedagogiske behov. 

Solveig Nyborg vil gjennom sin forelesning vise til dokumenterte, slående effekter av metoden fra praksisfeltet, og presentere nye og oppsiktsvekkende kartleggingsresultater av elevers grunnleggende begreper. Dette vil kunne gi noen aha-opplevelser selv for erfarne spesialpedagoger. Miljøet hennes er møtt med stor interesse fra skoler og PP-tjenester som har fått høre om metodikken.

Den kjente skoleforskeren Marit Uthus forsker på inkluderende praksiser i skolen, i lys av lærer-elevsamtaler. Dette har direkte relevans for læreres praksis. Denne forelesningen er i så måte vesentlig å få med seg på denne konferansen om spesialundervisning som virker. Høgskolelektor Kristin Irene Høybakk Sivertsen stiller sammen med Marit Uthus, for å forklare hvordan teoriene fungerer i praksis når samtalemetodene brukes sammen med elevene. 

Elevens behov for spesialundervisning skal legges til grunn for tilbudet som gis. Vi får en praktisk gjennomgang av nye lovkrav i ny opplæringslov. Hva må du som ansvarlig for spesialundervisning i skolen vite om disse kravene? 

Det er politisk vedtatt målsetting i Norge at alle elever, uavhengig av forutsetninger, har rett til å være inkludert i fellesskapet. På Tistedal skole i Halden har man vært i et forsøk der all spesialundervisning har vært gitt i klasserommet. Vi har invitert skolen til å komme og orientere: Hvordan fungerte det? Hva lærte man? Hvordan gjør man det i dag?

Denne skolen er kommet langt i å integrere sosialfaglig kompetanse i skolen. «Vi går glatt ut over vårt mandat, dersom det er til elevens beste», sier rektoren. Her forteller han hvordan de har organisert arbeidet og hvilke resultater de har av sin satsing.

Elins kronikk “vi må gripe for å begripe” gikk som en skogbrann gjennom fagfeltet, og satte fingeren på det mange av oss som arbeider i skolen føler: at rammeplan og kompetansemål presser elevene inn i en unaturlig stillesittende og overakademisk tilstand. Er det rart at det blir uro, og at elever faller fra?I Vest-telemark setter de nå fokus på lek som understøttelse av læring og hjerneutvikling.Hva gjør de i praksis, hvilket handlingsrom har skolene, og i hvilke sammenhenger får de det best til?

Omgrepet inkludering er ambisiøst, samansett og mangfaldig. Det krev å endre mykje av det vande. Utfordringa er at inkluderande praksisar bryt med etablerte førestillingar om kva som er god opplæring og om kva som er barnehagen og skulen sine oppgåver. Kva som er god praksis avheng også av  kva for element i omgrepet ein er oppteken av, delar eller heilskapen. Å skape inkluderande praksisar innanfor dei tradisjonelle rammene i institusjonane vil vere utruleg krevjande, kanskje uråd. Det føreset å nytte andre arenaer for læring enn berre klasserommet, og å finne arbeidsformer og oppgåver enn dei vande som skal gi læring og utvikling. Det må vere vilje til å utfordre, vere utprøvande og finne alternative vegar til trivsel, læring og glede. Å endre rutinar og praksisar som er mange hundre år gamle er ikkje enkelt, men det er spennande, om ein torer og får lov.