Spesialundervisning som virker 2024

Status for spesialundervisning i 2024?

Nå er det snart seks år siden rapporten fra ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging kom, og skapte bølger. Påstanden om at spesialundervisning i sin nåværende form ikke virker, ble gjentatt så ofte at den nesten ble en sannhet. Men hvordan ligger det egentlig an med norsk spesialundervisning per dags dato? Vi har invitert professor Thomas Nordahl til en gjennomgang.

Fra bråk til ro i klasserommet (time 1)

Alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, slår stortingsmeldinger fast. Også lærere har et selvsagt krav til å kunne jobbe i et trygt miljø. Samtidig er det altfor mange medieoppslag om bråk og uro, mistrivsel og i verste fall kontinuerlige, psykiske «alarmklokker» som kimer. Dette reduserer trivsel og læringslyst. Hva kan man gjøre for å få ro i klasserommet?

Fra bråk til ro i klasserommet (time 2)

Alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, slår stortingsmeldinger fast. Også lærere har et selvsagt krav til å kunne jobbe i et trygt miljø. Samtidig er det altfor mange medieoppslag om bråk og uro, mistrivsel og i verste fall kontinuerlige, psykiske «alarmklokker» som kimer. Dette reduserer trivsel og læringslyst. Hva kan man gjøre for å få ro i klasserommet?

Lunsj dag 1

Stressmestring og regulering gjennom fysisk aktivitet

Mange lærere opplever uro blant elevene som et hinder for et godt læringsmiljø, og de forteller at de sliter med å skape ro i klasserommet. Dersom vi forstår hva som kan ligge bak uroen, kan vi lettere hjelpe elevene til å komme i riktig «modus» for læring, forklarer spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Elisabeth Vågen Bø.

Uteskolen UTEhus

Uteskole kan være en utfyllende læringsarena for barn med lærevansker. Hakadal ungdomsskole, ved fagflærer Jim Stensrud og rektor Bodil Moss, er invitert til å forklare skolens uteskoleprosjekt. Tilbudet er å gi enkelte elever minst en dag i uka til tverrfaglige, byggrelaterte oppgaver som vil gi dem mestringsfølelse, gleden med fysisk arbeid og innsikt i både praktiske og teoretiske sider ved ulike fag. 

Veien til en nevroutviklingsvennlig skole

Den svenske kapasiteten Elinor Kennerö Tonner er invitert for å snakke om NPF-säkring. Altså det man på norsk har oversatt til «nevroutviklingsvennlig skole». På rektor Tonners skole tilpasser man driften, slik at skolen fungerer for elever med nevropsykiatriske lidelser. Det er imidlertid et betydelig større antall elever som har nytte av tilpasningene som gjøres. 

Live skolepodcast

Den kjente lærer, skoleidealist og podcastvert Martin Johannessen inviterer til live skoleshow med spennende gjester. 

Systematisk begrepsundervisning - enkelt, og svært effektfullt

Solveig Nyborg og hennes medarbeidere har som mål å lage verdens første og beste digitale læremiddel for begrepsundervisning. I arbeidet brukes det pedagogiske rammeverket Systematisk Begrepsundervisning. Jo tidligere barn lærer, og har kontroll på de grunnleggende begrepene, jo raskere og bedre kan de putte ting på «rett plass» i hodet. Da vil de lære på en mer bevisst måte. Solveig Nyborg vil gjennom sin forelesning vise til dokumenterte, slående effekter av metoden, fra praksisfeltet. Miljøet hennes er møtt med stor interessa fra skoler og PP-tjenester som har fått høre om metodikken. 

Inkluderende praksis i skolen

Den kjente skoleforskeren Marit Uthus forsker på inkluderende praksiser i skolen, i lys av lærer-elevsamtaler. Dette har direkte relevans for læreres praksis. Denne forelesningen er i så måte vesentlig å få med seg på denne konferansen om spesialundervisning som virker. Høgskolelektor Kristin Irene Høybakk Sivertsen stiller sammen med Marit Uthus, for å forklare hvordan teoriene fungerer i praksis når samtalemetodene brukes sammen med elevene. 

Nye lovkrav i ny opplæringslov

Elevens behov for spesialundervisning skal legges til grunn for tilbudet som gis. Vi får en praktisk gjennomgang av nye lovkrav i ny opplæringslov. Hva må du som ansvarlig for spesialundervisning i skolen vite om disse kravene? 

- Her på Tistedal skole skal all spesialundervisning helst foregå i klasserommet

Det er politisk vedtatt målsetting i Norge at alle elever, uavhengig av forutsetninger, har rett til å være inkludert i fellesskapet. På Tistedal skole i Halden har man vært i et forsøk der all spesialundervisning har vært gitt i klasserommet. Vi har invitert skolen til å komme og orientere: Hvordan har det fungert, og hva har man lært?

Lunsj dag 2

Skolens status og kompetanse - innenfor budsjett?

Denne skolen er kommet langt i å integrere sosialfaglig kompetanse i skolen. «Vi går glatt ut over vårt mandat, dersom det er til elevens beste», sier rektoren. Her forteller han hvordan de har organisert arbeidet og hvilke resultater de har av sin satsing.

Om økt inkludering: Vegane til måla er mange og bratte

Omgrepet inkludering er ambisiøst, samansett og mangfaldig. Det krev å endre mykje av det vande. Utfordringa er at inkluderande praksisar bryt med etablerte førestillingar om kva som er god opplæring og om kva som er barnehagen og skulen sine oppgåver. Kva som er god praksis avheng også av  kva for element i omgrepet ein er oppteken av, delar eller heilskapen. Å skape inkluderande praksisar innanfor dei tradisjonelle rammene i institusjonane vil vere utruleg krevjande, kanskje uråd. Det føreset å nytte andre arenaer for læring enn berre klasserommet, og å finne arbeidsformer og oppgåver enn dei vande som skal gi læring og utvikling. Det må vere vilje til å utfordre, vere utprøvande og finne alternative vegar til trivsel, læring og glede. Å endre rutinar og praksisar som er mange hundre år gamle er ikkje enkelt, men det er spennande, om ein torer og får lov.