Ufrivillig skolefravær 2022

Et barn velger ikke å ikke gå på skolen

Mamma: Du skal gå på skolen. 

Pappa: Du må gå på skolen. 

Læreren: Uten skolen har du ingen framtid.

Rektoren: Det er skoleplikt for alle barn i Norge. 

Politikeren: Utdanning er det viktigste du skaffer deg. 

Klassekamerater: Alle vi går jo på skolen. 

Tilfeldig dame i byen: Alle barn må jo på skolen. 

Men jeg, jeg fikset ikke å gå på skolen. Det gikk bare ikke. Der klarte jeg aldri å gjøre riktig, og være flink. Sterke lamper og mange inntrykk ga meg hodepine. Følelsene lå utenpå meg. Jeg var så urolig og sint. Verken jeg, foreldre eller lærere klarte å forstå. Skolen var ikke et sted for meg, som føler så mye, så altfor mye. Det sprakk. Jeg bråkte, løpte og kranglet. Det var min rolle. Til slutt klarte jeg ikke mer, og gikk ikke til skolen. Et valg for å overleve. 

Den svenske lærer, blogger og forfatter Alexander Skyttel deler sine erfaringer fra egen skoletid, og har med seg noen forslag i sitt foredrag. 

Drømmeskolen - systematisk arbeid med psykisk helse og inkludering gir tydelige resultater

Drømmeskolen driftes av stiftelsen Voksne for barn, med midler fra Helsedirektoratet. Det er et gratis tilbud til skolen, og når 15 000 ungdommer hvert år. Målet er å skape et læringsmiljø hvor elevene opplever trygghet og tilhørighet, der de får brukt ressursene sine, og hvor den psykiske helsa til den enkelte elev fremmes.

«Hvis det ikke var for deg, hadde ikke jeg gått på denne skolen nå»
(Sitat fra elev på VG1 til sin elevmentor)

«Me starta med Drømmeskolen for tre år sidan. Det er eit tiltak sett i system der elevar søkjer og blir mentorar i klassar for elevar på 8.trinn eller Vg1. Opplegget går ut på å gjera overganagane mindre farleg og å hjelpa klassane med å skapa gode klassemiljø og ta ansvar for kvarandre. Det er og eit opplegg som jobbar for heile skulemiljøet. Opplegget er godt utarbeidd og lett å fylgja. Elevane som søkjer på mentorjobbane seier dei vil at dei nye elevane skal få ein god start på ny skule. Opplegget er godt strukturert og oppfylginga frå Vokne for barn er veldig bra. Anbefalast på det varmaste».
(Sitat fra Kjellfrid Bøyum, rådgiver og assisterende rektor ved Voss ungdomsskole)

Lunsjpause dag 1

Tid for mat og drikke

Utenfor komfortsonen - where the magic happens

Å delta på arenaer man ikke mestrer eller trives i er utfordrende. Dette kan de fleste mennesker kan kjenne seg igjen i. Hvordan gjøre det beste ut av deltakelse som ligger utenfor egen komfortsone? Thomas bruker sitt arbeid med en 10 års oppfølgingsstudie på rusfeltet for å illustrere hvordan relasjonelle nøkkelverktøy kan brukes for å bedre oppfølging, minske fravær og legge til rette for mestringsopplevelser i skolen. 

Skoleangst - hjelpestrategier for skoleansatte

Hvordan lære barn å takle motgang? Kan vi hjelpe barn med som sliter med ufrivillig skolefravær noen angstregulerende tips og triks de kan bruke når børa på ryggen blir for tung, og livet oppleves som bare dritt?

- Mitt handikap ble min styrke

Lærer Dagfinn Moen bruker sine egne erfaringer fra en vanskelig elevhverdag til å hjelpe de elever og foreldre som trenger det mest. - Kan jeg redde bare ett liv, så er det verdt all innsatsen, sier han. - En mer praktisk rettet skoleplattform vil definitivt utgjøre en stor forskjell i målet om å få til en mer inkluderende skole. Det er ikke elevene som skal passe inn i skolen, men skolen som skal tilpasse seg enkeltindividet. Elevene kommer i alle slags kategorier og skolen skal omfavne dem alle, påpeker Moen, som kan vise til praktiske eksempler og råd til andre lærere. 

Skolefravær – En utfordring som kan løses

Hvem handler skolefraværet egentlig om? Å se skolefravær fra elevens ståsted gir oss kunnskapen, forståelsen og innsikten vi trenger for å løse skolefraværssaker. Sara Eline Eide vil i dette foredraget gi eksempler på hvordan vi kan nå inn til barnet og ungdommen, legge til rette for et godt samarbeide med foreldrene, og finne tiltak som virker etter hensikten.

Felles middag

«Nesten lættis»

Oskar Fjørtoft Sandanger har med seg to kumpaner, og vil sammen med dem underholde med showet «Nesten lættis». Det gjøres selvsagt med et varmt hjerte og klart blikk i retning alle landets skoleansatte, og deres elever. 

Impro-gjengen «Nesten lættis» besøker konferansen «Ufrivillig skolefravær» høsten 2022.

Hvordan bli en Nærværsskole?

Nærværsskolen Vollebekk har tatt grep for å fremme nærvær i skolen, samtidig som de forebygger skolefraværssaker. Hvordan jobber man ved skolen med tidlig innsats i praksis? Hvordan har de satt skolenærværsarbeidet i system? Her får du praktiske eksempler, samtidig som du får ta del i hva skolen har lært på reisen.

Skolen som en arena for mestring for alle, sosialt og faglig

Skolen skal være en arena som fremmer trivsel, helse og læring for alle elever. Feiler vi her, kan dette forplante seg inn i voksenalder i form av psykisk uhelse, mistilpasning og fravær. Tett oppfølging på skolen og gode tiltak så tidlig som mulig synes derfor å stå sentralt for å hjelpe de utsatte elevene. Trude Havik presenterer noen skolebaserte tiltak og strategier. 

Avslutningslunsj

Tid for mat og drikke

«Den rette vei» - Hva har ført til at skolefraværet er blitt et problem?

Psykolog Jonas Højgaard Frydenlunds inngang til skolefraværstematikken er fra sin forskning fra Danmark. Nå bosatt i Arendal, jobber Jonas Højgaard Frydenlund kritisk inn i fraværsfeltet. Skolefravær er et komplekst sosialt problem, som også krever komplekse måter å studere på. Sosiale problemer har altid en historie bak seg, og det er nettopp denne historien Jonas vil reflektere rundt, for å bedre forstå hvorfor fravær er så stort et problem i dag. Ved hjelp av sin forskning setter han fraværsproblematikken inn i et større samfunnsperspektiv, som kan hjelpe oss med å tenke annerledes og mere nyansert om fravær. 

Gutter og jenters psykiske helse i skolen

De fleste barn og unge trives og er godt fornøyd med tilværelsen. Det har likevel vært en økning i selvrapporterte psykiske vansker gjennom de siste ti årene, særlig hos unge jenter. Målet med denne studien er å utvikle kunnskap om sammenhenger mellom læringsmiljø, sosial støtte og psykiske helse for gutter og jenter i videregående skole. Studien ønsker også si noe om hvordan videregående skole kan fremme god psykisk helse. 

Om å se mennesket bak fasaden

Adrian Lund var annerledes som barn, og er annerledes som voksen. Han er en av landets aller beste foredragsholdere, og beskrivelsen av sin vei gjennom skole og arbeidsliv er fengslende.Trygge og faste rammer på ungdomsskolen gjorde at pedagogene så forbi utfordringene Adrian måtte slite med da egenansvaret ble større og rammene videre på videregående. Tre ganger droppet Lund ut av VGS. Han har gode råd til pedagoger som møter barn og unge med særlige utfordringer.