Knut Ivar

Om å kaste barnet ut med badevannet

Om å kaste barnet ut med badevannet

Det har de siste ukene vært mye fokus på skjermbruk i skolen. Det har vokst frem et foreldreopprør, frontet av blant andre skuespiller Ane Dahl Torp, og forfatter Maja Lunde.

Det er 19.000 som per i dag deltar på Facebook-gruppen Opprop for mindre skjermbruk i skolen. Det er ikke uten grunn. Mye av skjermbruken til våre barn er åpenbart problematisk.

Og det er gode grunner til å være våkne, oppmerksomme og skeptiske. Det er imidlertid en rekke oppegående stemmer som snakker positivt om skjermbruk i skolen. Her kan det være veldig gode grunner til å ha minst to tanker i hodet på en gang.

Stort sett alle barn har smarttelefon, og den brukes svært aktivt, for det meste utenfor skolen.  Så lyser det med røde varsellamper: Elever leser dårlig, og de klarer ikke å holde på en tanke i mange sekundene.

Den folkekjære forfatteren Tore Renberg forsøker å helle litt kaldt vann i blodet: Han skriver på NRKs Ytring: Så går jeg inn i en skoleklasse for å møte disse elevene som ikke kan lese. For å se dem inn i de tomme øynene. Forrige uke; Molde VGS. De stakkars lærerne har dyttet på elevene min roman, Tollak til Ingeborg. De har måttet lese hele. På nynorsk. Hvordan skal dette gå.

En bråte med engasjerte elever, spørsmål og diskusjoner. Nei, men i alle dager da?

Renberg møter folk som nå gleder seg over bøker, fordi de er tilgjengelig på lyd. 74 prosent av bokleserne forteller at de leste like mange eller flere bøker enn før. Renberg mener det da han gikk på gymnaset kanskje var to, tre, fire storlesere av bøker. Han mener tallet trolig ikke er så annerledes i dag.

- Er det slik at vi mennesker dyrker og trenger den kjære undergangsfortellingen? spør han. 

Også lærere ønsker å advare, men advarselen lyder som følger:

- Jeg tenkte at denne gruppen åpenbart var laget av noen som ikke er lærere, og som ikke har peiling på hva som foregår i dagens skole. Skjerm er på ingen måte et problem i skolen. Tvert imot. Det handler om digitalisering og om det å være med på dagens utvikling. Hvorfor skal alt annet digitaliseres, mens skolen holdes utenfor? Dette er fremtiden og det må barna våre være med på. På skolen skriver vi med blyant. Vi skriver i bøker, på papir, i skrivebøker og vi fargelegger. Med fargeblyanter. Vi leser i bøker, vi leser i avviser, vi leser på ark, vi leser på plakater, vi leser for hverandre, vi leser i kor, vi leser. Masse. Men vi skriver også på iPad og leser tekster fra ulike nettsider, skriver lærer Ida Haugen på Facebook.

Lærer Mari Lura Elvedahl snakker også positivt om skjermbruk i skolen. Hun er en av «våre» foredragsholdere på Fagfokus, og har denne måneden webinar om oppdagende skriving her hos oss.

– Kanskje vi lærere bør åpne opp klasserommene mer og få vist fram hvordan vi jobber, sier hun i et innsiktsfullt intervju med Utdanningsnytt.

Vi på vår side ser frem til å høre flere stemmer som kan snakke om skjermbruk i skolen. Ukritisk mye skjermtid er helt klart destruktivt for mange. Men å strupe fornuftig bruk av skjerm i skolen vil åpenbart føre til at man står i fare for bokstavelig talt å hive barna ut med badevannet.