Fokus på spesialundervisning

Fagsamlingen består av opptak av høy kvalitet fra våre konferanser. Deltakerne får tilgang til alt innholdet på startdato, og har full tilgang i 14 dager. Det betyr at du kan spole, se på nytt, og dele det opp slik du ønsker. Ved påmelding av grupper kan dere sitte sammen, eller hver for dere. Samlingen er således ideell for dere som ønsker å ha fokus på spesialundervisning, på fagdager, til egenstudie eller planleggingsdager. 

Fagsamlingen kan også bestilles med tilgang til skolens fagdager. Pris avhenger av skolens antall ansatte.

Nå er det snart seks år siden rapporten fra ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging kom, og skapte bølger. Påstanden om at spesialundervisning i sin nåværende form ikke virker, ble gjentatt så ofte at den nesten ble en sannhet. Men hvordan ligger det egentlig an med norsk spesialundervisning per dags dato? Vi har invitert professor Thomas Nordahl til en gjennomgang.

Omgrepet inkludering er ambisiøst, samansett og mangfaldig. Det krev å endre mykje av det vande. Utfordringa er at inkluderande praksisar bryt med etablerte førestillingar om kva som er god opplæring og om kva som er barnehagen og skulen sine oppgåver. Kva som er god praksis avheng også av  kva for element i omgrepet ein er oppteken av, delar eller heilskapen. Å skape inkluderande praksisar innanfor dei tradisjonelle rammene i institusjonane vil vere utruleg krevjande, kanskje uråd. Det føreset å nytte andre arenaer for læring enn berre klasserommet, og å finne arbeidsformer og oppgåver enn dei vande som skal gi læring og utvikling. Det må vere vilje til å utfordre, vere utprøvande og finne alternative vegar til trivsel, læring og glede. Å endre rutinar og praksisar som er mange hundre år gamle er ikkje enkelt, men det er spennande, om ein torer og får lov.  

Elins kronikk “vi må gripe for å begripe” gikk som en skogbrann gjennom fagfeltet, og satte fingeren på det mange av oss som arbeider i skolen føler: at rammeplan og kompetansemål presser elevene inn i en unaturlig stillesittende og overakademisk tilstand. Er det rart at det blir uro, og at elever faller fra?I Vest-telemark setter de nå fokus på lek som understøttelse av læring og hjerneutvikling.Hva gjør de i praksis, hvilket handlingsrom har skolene, og i hvilke sammenhenger får de det best til?

Alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, slår stortingsmeldinger fast. Også lærere har et selvsagt krav til å kunne jobbe i et trygt miljø. Samtidig er det altfor mange medieoppslag om bråk og uro, mistrivsel og i verste fall kontinuerlige, psykiske «alarmklokker» som kimer. Dette reduserer trivsel og læringslyst. Hva kan man gjøre for å få ro i klasserommet?

Ann-Karin Nielsen Bakken har sammen med kollega Kaja Næss Johannessen skrevet boka «Fra uro til ro», som har fått mye oppmerksomhet.

Hvordan kan vi forstå elevers atferd og hjelpe de til større opplevd mestring i skole? Stress og belastende livshendelser påvirker barns muligheter for utvikling av ferdigheter nødvendig for læring. Dersom en elev er overveldet eller dysregulert vil man som lærer oppleve at det er vanskelig å undervise og man vil oppleve eleven som mindre tilgjengelig eller forstyrrende for læringsmiljøet. Nyere kunnskap om hjernens utvikling og fungering er hjelpsom for å forstå mer av hvorfor det er slik, og ikke minst hva som kan gjøres for å gjøre hverdagen lettere for eleven/barnet – gruppen som helhet – og læreren/den voksne.

• Hva vil det si å være en lærer som ser «bak atferden»?
• Hvilke virkemidler kan lærere ta i bruk som ikke forstyrrer hovedoppgaven - læring?
• Hvordan skape ro og rom for alle elever?
• Foruten nyeste kunnskap om hvordan stress påvirker en hjerne i utvikling, foreleser Ann-Karin om praktiske øvelser og verktøy lærere kan bruke i skolehverdagen

Alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, slår stortingsmeldinger fast. Også lærere har et selvsagt krav til å kunne jobbe i et trygt miljø. Samtidig er det altfor mange medieoppslag om bråk og uro, mistrivsel og i verste fall kontinuerlige, psykiske «alarmklokker» som kimer. Dette reduserer trivsel og læringslyst. Hva kan man gjøre for å få ro i klasserommet?

Ann-Karin Nielsen Bakken har sammen med kollega Kaja Næss Johannessen skrevet boka «Fra uro til ro», som har fått mye oppmerksomhet.

Hvordan kan vi forstå elevers atferd og hjelpe de til større opplevd mestring i skole? Stress og belastende livshendelser påvirker barns muligheter for utvikling av ferdigheter nødvendig for læring. Dersom en elev er overveldet eller dysregulert vil man som lærer oppleve at det er vanskelig å undervise og man vil oppleve eleven som mindre tilgjengelig eller forstyrrende for læringsmiljøet. Nyere kunnskap om hjernens utvikling og fungering er hjelpsom for å forstå mer av hvorfor det er slik, og ikke minst hva som kan gjøres for å gjøre hverdagen lettere for eleven/barnet – gruppen som helhet – og læreren/den voksne.

• Hva vil det si å være en lærer som ser «bak atferden»?
• Hvilke virkemidler kan lærere ta i bruk som ikke forstyrrer hovedoppgaven - læring?
• Hvordan skape ro og rom for alle elever?
• Foruten nyeste kunnskap om hvordan stress påvirker en hjerne i utvikling, foreleser Ann-Karin om praktiske øvelser og verktøy lærere kan bruke i skolehverdagen

Inkluderende spesialundervisning er et begrep som er på vei inn i skolen. Det er imidleritid ulike oppfatninger av begrepet. Vi har invitert professor Rune Hausstatter til å orientere om begrepet. Hva er hans ABC for for at inkludering skal fungere i spesialundervisningen? 

Det er strenge krav til individuelle opplæringsplaner i skolen. Arbeidet med de sosiale og psykososiale mål i IOP får dessverre altfor sjelden den oppmerksomheten det fortjener. Årsaken er trolig fordi dette er et vanskelig. Dyktige Lisbeth Iglum Rønhovde lover engasjerende og oppvakt forelesning, med praktiske mål. 

Hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - har behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig. Den etterspurte pedagogen Åsne Midtbø Aas har laget et praktisk rettet foredrag rettet særlig inn mot denne konferansen. Formålet er å gi anvendbare løsninger på hvordan vi kan klare å holde våre elever «inne i den gode sirkelen».

Alle barn har krav på godt tilpasset og inkluderende opplæringstilbud. Alle barn og unge skal få mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel – uavhengig av sine forutsetninger. Hvordan kan den spesialpedagogiske kompetansen utnyttes best mulig? Skal spesialpedagogene i skole og kommune først og fremst jobbe med spesialundervisning en til en eller i små grupper, eller skal de brukes opp i mot den ordinære undervisningen slik at den rommer og treffer flere elever? Kristian Øen er særlig opptatt av den spesialpedagogiske praksis, og organiseringen av denne. 

Uteskole kan være en utfyllende læringsarena for barn med lærevansker. Hakadal ungdomsskole, ved fagflærer Jim Stensrud og rektor Bodil Moss, er invitert til å forklare skolens uteskoleprosjekt. Tilbudet er å gi enkelte elever minst en dag i uka til tverrfaglige, byggrelaterte oppgaver som vil gi dem mestringsfølelse, gleden med fysisk arbeid og innsikt i både praktiske og teoretiske sider ved ulike fag. Med på konferansen er også et par elever fra Hakadal ungdomsskole. 

Det er politisk vedtatt målsetting i Norge at alle elever, uavhengig av forutsetninger, har rett til å være inkludert i fellesskapet. På Tistedal skole i Halden har man vært i et forsøk der all spesialundervisning har vært gitt i klasserommet. Vi har invitert skolen til å komme og orientere: Hvordan fungerte det? Hva lærte man? Hvordan gjør man det i dag?

Elever med ADHD trenger systematisk hjelp med vanskeområdet sitt, og intellektuelle og kreative utfordringer. Iglum Rønhovde peker på at riktig hjelp og tilpasset undervisning til den enkelte er vesentlig for at den enkelte elev skal nå sitt potensial. Tåler man å bevege seg utenfor boksen, og finner tiltak som virker for barn med diagnoser, er erfaringen at dette også virker positivt på de andre elevene i klassen.

Denne skolen er kommet langt i å integrere sosialfaglig kompetanse i skolen. «Vi går glatt ut over vårt mandat, dersom det er til elevens beste», sier rektoren. Her forteller han hvordan de har organisert arbeidet og hvilke resultater de har av sin satsing.

Dette webinaret kan også bestilles til skolens planleggingsdager, eller til lokale fagdager utenom det gitte tidspunktet. Ønsker du tilbud på dette ta kontakt med oss i kontaktskjemaet til høyre (pris avhengig av gruppens størrelse)