De som ikke mestrer å bo

Slik fungerer det

Den digitale fagsamlingen består av 9 konferanseinnlegg av 45 minutter, som er forhåndsopptatt. Den 3. juni får du link og passord til hele eventet, og kan se hvilke innlegg du vil, når du vil i løpet av perioden 3. - 17. juni. Under finner du oversikten over innholdet i de ulike innleggene.

Kommunenes overtakelse av de særskilt vanskelige sakene

Flere hendelser der psykisk syke mennesker har begått voldshandlinger har satt fyr på debatten om samfunnsvern og helsehjelp. Hva gjør vi med pasienter som ikke blir bedre i spesialisthelsetjenesten, men som regnes som potensielt farlige i kommunen der de bor, og som motsetter seg hjelp?

Kognitivt svekket men ikke utviklingshemmet?

De som er kognitivt svekket, men ikke så sterkt at de er psykisk utviklingshemmet utgjør en betydelig andel av de som ikke mestrer å ta vare på seg selv. De er ofte mer sårbare og har en manglende felles forståelse av samfunnskontrakten.

Når tvang er omsorg

Hvem i våre samfunn er det som utgjør størst risiko for å ikke å ivareta seg selv? Hvem av disse gir størst grunn til bekymring? Randi oppsummerer de mest vanlige risikofaktorene for de få, men «vanskelige» sakene, de som utgjør en samfunnsrisiko. 

Våre beslutninger er dårlige - kan jussen hjelpe?

I dette tankevekkende og inspirerende foredraget vil Marius Storvik, som har arbeidet og forsket på tvang i en årrekke, dele sin kunnskap om hvordan jussen kan styrke de vanskelige beslutningene i omsorgssektoren. Her er noen av høydepunktene han vil dekke:

• Hvor gode beslutninger tar vi?
• Tar vi bedre beslutninger på vegne av andre?
• Kan lovverket brukes til å gi sikre mer effektiv, etisk og faglig forsvarlig omsorg?
• Rommet for nødverge og nødrett: Begrepsforståelse og anvendelse for å håndtere utfordrende situasjoner.
• Den gode juristen: Helsepersonellet må være den gode jurist.

Om forsvarlighetsbegrepet og samtykkekompetanse

Hvordan vurderes forsvarlighet, og hva må ligge tilgrunn før en konklusjon trekkes. Når statsforvalteren tar stilling til om dette vurderes en rekke faktorer som; Har man skaffet seg nok beslutningsgrunnlag, er helsehjelpen som tilbys forsvarlig og omsorgfull, blir det dokumentert tilstrekkelig og hva er "god praksis". Her oppsummerer Storvik punktene du må gjennom for å vurdere samtykkekompetanse og forsvarlighet.

Hoarding, samlemani og selvneglekt

Leiligheten har blitt en brannfelle, klienten har mistet kontrollen på sin samlemani. Samlemani er en kompleks lidelse, og klientene er ofte lite mottakelige for behandling. Hva skyldes samlemanien og hva kan man gjøre? 

Den vanskelige kombinasjonen

Fagfolk og tjenestetilbud kan står rådville når summen av utfordringer som autisme, psykisk sykdom og rus kombineres. Hvordan gir vi gode tjenester til brukergruppen som har en fot i flere leirer? Hvilke arbeidsmodeller og tilnærminger kan være nyttige i møte med personer med samtidig rus, psykisk lidelse og utviklingshemming eller nedsatt kognitiv fungering? Foredraget tar for seg faglige, juridiske og etiske utfordringer vi møter i dette arbeidet, som nedsatte evner til å ivareta egen helse og samarbeide om bistand og behandling.

Brannvesenets rolle i å forebygge og ta seg inn i boliger

De som ikke klarer å ivareta egen bolig utgjør en betydelig risiko for seg selv og andre i et brannrisikoperspetiv. Ofte er slike boliger en brannfelle, og ligger som en hovedregel lokalisert sammen i eller sammen med andre boenheter. Hvordan jobber Oslo brann og redningsetat for å forebygge best mulig i slike tilfeller?

Strategisk plan for rusfeltet i Oslo

Strategisk plan for rusfeltet i Olso gir en verdibasert retning for utvikling av tjenestene på rusfeltet og skal bidra til økt livskvalitet for personer med rusproblemer. Innsatsen skal vris fra institusjonsbaserte tilbud til egen bolig, tjenester i bydel og tiltak som understøtter folks ressurser og egeninnsats. Hvordan har de lykkes med arbeidet generelt, og med de som sliter med å bo spesielt?