Omsorg ved livets slutt

Kan vi gjennom refleksjon bli trygge i møte med pasient og pårørende?

Hør dette engasjerende innlegget der Thomassen forklarer hvordan man gjennom refleksjon over eget ståsted og utøvelse, kan sørge for at pasient og pårørende får den behandling, pleie og omsorg som er i tråd med det palliative fokus. I denne overbyggende forelesningen peker Thomassen på ulike aspekter, både områder der vi er kommet langt, men også på områdene hvor vi fortsatt henger etter. 

Praktisk plan for et godt palliativ forløp

Høgskolelektor Karoline Skedsmo har særlig interesse for beslutningsprosesser i palliativ omsorg. Det handler om å planlegge for gode forløp, og sørge for at nødvendige beslutninger er tatt og tenkt på ved livets slutt. Hvor ønsker pasienten å være? Hva skal gjøres om en akutt situasjon oppstår? Hvem skal involveres? Hvordan kommuniserer vi? Dette foredraget er klart praktisk, med elementer av lovverk, definisjoner og føringer.

Smertekartlegging av mennesker med utviklingshemming

Å dokumentere og behandle smerter hos personer med utviklingshemming kan være utfordrende, spesielt på grunn av utfordringer knyttet til kommunikasjon og evnen til å formidle symptomer. Rikke vil fortelle om erfaringer med utprøving og bruk av relevante kartleggingsverktøy, og hvordan dette kan bidra til at personer med utviklingshemming får bedre smertelindring.

Lunsj

Forhåndssamtaler - en praktisk gjennomgang

Forhåndssamtaler er en kommunikasjonsprosess som kan bidra til trygghet, forutsigbarhet og åpenhet om døden. Det handler om å legge til rette for involvering og gode beslutningsprosesser. Hvordan kan vi få det til i praksis?

Pleie og symptomlindring for døende

Den dyktige foredragsholderen Simen Alexander Steindal skal i dette foredraget holde en praktisk orientering om pleie og symptomlindring for døende. 

Omsorg for døende og deres pårørende - hvordan møter vi dagens og fremtidens utfordringer?

Astrid Rønsen er blant landets fremste ressurser på området omsorg ved livets slutt. Hun vil forberede et innlegg spesielt tilpasset høstens konferanse. 

Felles middag

Vi møtes for mingling, mat og drikke. Baren åpner allerede klokken 18:30.

Gravferdskonsulentens erfaringer

Vi har invitert han som jobber som gravferdsagent, og som har skrevet bok om døden. Han har rundt 50.000 svært interesserte følgere på TikTok, hvor han får voldsom respons på sine innlegg om det som skjer før, under og etter at vi havner på kirkegården.

Åndelig og eksistensiell omsorg

En pasient ytrer frykt for å skulle møte døden, er svært urolig og fremstår smertepreget. Hvordan når vi inn? Kan det være at en åndelig og/eller eksistensiell tilnærming er en mulig døråpner? Ivaretakelse av tro og livssyn kan være viktigere enn du tror. 

Utforming av palliativ plan i praksis

Pasienter som er under palliativ behandling, har rett til en palliativ plan. På bakgrunn av arbeidet med implementering av palliativ plan på nasjonalt plan, og på bakgrunn av landskonferansen i palliasjon i fjor, vil kreftkoordinator Tanja Alme orientere om erfaringene så langt. 

Mat og drikke når døden er nær

Mat og drikke er et gjennomgangstema for mange pårørende som mister sine nære. Det er en veldig stor forskjell på Far dør fordi han ikke spiser og på Far spiser ikke, fordi han dør. Vi får en praktisk, men samtidig etisk vurdering av problematikk og strategier. 

Lunsj 

Hva er et godt møte med den siste tid?

Bakken har vært med på å etablere Senter for omsorgsforskning Sør, og har siden 2012 med forskning om gerontologi; læren om normal aldring. Han er spesielt opptatt av spørsmål om forholdet mellom alderdom og sykdom. Hva innebærer det å være avhengig av andre mennesker for å kunne leve? Runar Bakken har forberedt et innlegg spesielt for akkurat denne konferansen. 

Jeg vil følge mamma til døden

Pårørende ønsker å være til stede når en av sine nære skal dø. Hva skal til av trygghet, tillit og samarbeid mellom helsevesenet og pårørende, for å få dette til? Maren har både erfaring fra lindrende enhet, og fulgte både sin mamma og pappa inn i døden med to veldig ulike forløp. Hun forteller her sine erfaringer og stiller spørmålet; hvorfor får enkelte diagnoser dø på første klasse, mens andre andre diagnoser ofte blir oversett?