De potensielt farlige

Slik fungerer den digitale tilgangen

Den digitale fagsamlingen består av 12 konferanseinnlegg av 45 minutter, som er forhåndsopptatt. Den 4.mars får du link og passord til hele eventet, og kan se hvilke innlegg du vil, når du vil i løpet av perioden 4. - 18.mars. Under finner du oversikten over innholdet i de ulike innleggene.

Kommunenes overtakelse av de særskilt vanskelige sakene

Flere hendelser der psykisk syke mennesker har begått voldshandlinger har satt fyr på debatten om samfunnsvern og helsehjelp. Hva gjør vi med pasienter som ikke blir bedre i spesialisthelsetjenesten, men som regnes som potensielt farlige i kommunen der de bor, og som motsetter seg hjelp?

Kognitivt svekket men ikke utviklingshemmet?

De som er kognitivt svekket, men ikke så sterkt at de er psykisk utviklingshemmet utgjør en betydelig andel av de som ikke mestrer å ta vare på seg selv. De er ofte mer sårbare og har en manglende felles forståelse av samfunnskontrakten.

MAP - Nasjonalt opplæringsprogram i forebygging og håndtering av aggresjons- og voldsproblematikk

Her gir Gunnilla en kort innføring i hva MAP er, erfaringer fra ulike tjenesteområder og pågående forskning.

Når tvang er omsorg

Hvem i våre samfunn er det som utgjør størst risiko for å ikke å ivareta seg selv? Hvem av disse gir størst grunn til bekymring? Randi oppsummerer de mest vanlige risikofaktorene for de få, men «vanskelige» sakene, de som utgjør en samfunnsrisiko. 

Rettssikkerhet, rettsvern og silotenkningens konsekvenser for vold og lovbrudd hos personer i behov av behandling

Karl Heinrik Melle er en fagperson som over tid har prøvd å påvirke praksis, fagutvikling og behandling av lovbrytere med alvorlig psykisk lidelse. Han har fått en dobbeltime for å gå gjennom overganger, silotenking, konsekvenser og risiko. Han tar for seg flaskehalsene i behandlingen og ser nærmere på kontinuitet og relasjonsbygging. 

Våre beslutninger er dårlige - kan jussen hjelpe?

I dette tankevekkende og inspirerende foredraget vil Marius Storvik, som har arbeidet og forsket på tvang i en årrekke, dele sin kunnskap om hvordan jussen kan styrke de vanskelige beslutningene i omsorgssektoren. Her er noen av høydepunktene han vil dekke:

• Hvor gode beslutninger tar vi?
• Tar vi bedre beslutninger på vegne av andre?
• Kan lovverket brukes til å gi sikre mer effektiv, etisk og faglig forsvarlig omsorg?
• Rommet for nødverge og nødrett: Begrepsforståelse og anvendelse for å håndtere utfordrende situasjoner.
• Den gode juristen: Helsepersonellet må være den gode jurist.

Kriminell, syk og skyldfri- erfaring fra tidsbestemt dom til tvungent psykisk helsevern

Vennesla kommune jobber med å få på plass pilotprosjektet sikkerhetshjem for personer dømt til psykisk helsevern. Dette vil være unikt i norsk sammenheng. Det er særlig utfordrende å finne rett bolig til brukere med samtidig ruslidelse og psykiske lidelser, sier enhetsleder Bodil Bakken Domingos. Dette innlegget hander om oppfølging av personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern. Men det handler også om kriminalitet, manglende samfunnsvern, nedbygging av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten og stigmatisering i lokalsamfunnet. 

Om forsvarlighetsbegrepet og samtykkekompetanse

Hvordan vurderes forsvarlighet, og hva må ligge tilgrunn før en konklusjon trekkes. Når statsforvalteren tar stilling til om dette vurderes en rekke faktorer som; Har man skaffet seg nok beslutningsgrunnlag, er helsehjelpen som tilbys forsvarlig og omsorgfull, blir det dokumentert tilstrekkelig og hva er "god praksis". Her oppsummerer Storvik punktene du må gjennom for å vurdere samtykkekompetanse og forsvarlighet.

Forebyggende samarbeid

Vi har invitert Politiets psykiaktrigruppe til å snakke om samarbeidet i grenseland mellom samfunnsvern og helsehjelp. Hvordan kan politi og helsehjelp sammen bidra til et bedre og tryggere tilbud for de som oppfattes potensielt farlige og uforutsigbare?

Siste del av innlegget benytter de til å drøfte konkrete caser de har fått fra deltakerne fra sal eller chat. Har du problemstillinger du ønsker drøftet dyktige politijurister? Send oss gjerne en epost på [email protected] i forkant av konferansen. 

Hvordan lærer vi av alvorlige hendelser i helse og omsorgstjenestene?

Pål Iden er leder for Ukom - Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, som er en slags "havarikommisjon" for de mest alvorlige uønskede hendelsene i helse- og omsorgstjenesten. Enten det gjelder drap eller andre alvorlige uønskede hendelser, skal Ukom undersøke hva som faktisk har skjedd og tilrå forebyggingstiltak.

Iden tar utgangspunkt i en konkret undersøkelse som tematiserer helsehjelp og samfunnsvern knyttet til personer med psykoselidelse og økt voldsrisiko.

Den vanskelige kombinasjonen

Fagfolk og tjenestetilbud kan står rådville når summen av utfordringer som autisme, psykisk sykdom og rus kombineres. Hvordan gir vi gode tjenester til brukergruppen som har en fot i flere leirer? Hvilke arbeidsmodeller og tilnærminger kan være nyttige i møte med personer med samtidig rus, psykisk lidelse og utviklingshemming eller nedsatt kognitiv fungering? Foredraget tar for seg faglige, juridiske og etiske utfordringer vi møter i dette arbeidet, som nedsatte evner til å ivareta egen helse og samarbeide om bistand og behandling.