Fremtidens spesialundervisning

Tidlig innsats, økt lærertetthet og tolærersystem - er det fremtidens spesialundervisning?

Professor Bjørg Mari Hannås har blant annet skrevet boken «Pedagogikk, trender og politikk i klasserommet». Hva tenker hun om trendene som har utviklet seg? Hva tror eksperten om fremtidens spesialundervisning? Hvilken kompetanse skal eksempelvis de som jobber med spesialpedagogiske problemstillinger og spesialundervisning i skolen ha? Er det greit at det mange steder er assistenter som står for disse oppgavene? Dette er noen av temaene Hannås vil ta opp.

Ser vi elevene med stort læringspotensial?

Elever med stort læringspotensial er en gruppe elever som absolutt må inn på det spesialpedagogiske landskapskartet. Professor Mirjam Harkestad Olsen forsker i øyeblikket på denne elevgruppens motivasjon for læring og hvordan de opplever læringsmiljøet i skolen. Hun har med seg interessante betraktninger om dette viktige emnet. 

Lunsj

Hvordan hjelpe de «umotiverte og utilgjengelige»?

- Jeg har selv, som PP-rådgiver møtt, og hjulpet, mange ungdommer som i utgangspunktet har blitt stemplet som «umotiverte» eller «utilgjengelige», og vet også om andre som har greid det samme. Noen ganger går det ikke, uansett hva man prøver på, men jeg tror likevel mye kan gjøres, og prøves, for de som beskrives som «umotiverte». Her følger psykologens beste tips til hvordan du som pedagog kan gripe mulighetene som oppstår til å hjelpe ungdommer som fremstår som «vanskelige» å nå. 

Hvordan lykkes med fremtidens matematikkundervisning?

Flere elever som trenger spesialundervisning skal få sine tilpasninger i klasserommet. Det vil kreve høy, relevant kompetanse hos læreren i faget og gode relasjoner til elevene. Hvilke praktiske og teoretiske faktorer må til for å lykkes? Innlegget vil fokusere både på det vi vet gjennom forskning, men også på praktiske løsninger som virker. 

Tidlig innsats - hvorfor er det viktig med skarpt blikk på det pedagogiske miljøet?

Den glimrende foredragsholderen Marcela Bustos ønsker å utfordre det tradisjonelle synet hvor fokus er å identifisere vansker hos barnet, og å «fikse» disse. I nyere pedagogisk barnehageforskning er fokus også på det pedagogiske miljøet, og istedenfor å bare fokusere på barnets vansker, rettes blikket også mot det pedagogiske miljøet, og om hva pedagogene kan gjøre med det miljøet for at barn skal lykkes.

Universell digital utforming

Hvordan kan undervisere tilrettelegge slik at de med nedsatte funksjonsevner opplever mestring og inkludering i nettundervisning? Hva sier lovverket, og hva kan erfaringene fra pandemien lære oss?

Hjemmeundervisning ble gull for Mina

Mina Edvardsen droppet to ganger ut av studiene på grunn av angst og depresjon. Koronasituasjonen medførte hjemmeundervisning, og det gjorde igjen at Mina fikk fart på sine studier. -  Jeg har mange dårlege erfaringar med skole. Mobbing og konsentrasjonsvansker har lagt hindringer i veien. Hun håper hennes erfaringer kan bidra til å vise at digital tilrettelegging kan være til hjelp for elever som sliter, også når hverdagen er tilbake.  

Fra segregert til integrert spesialundervisning

PhD-stipendiat Fredrik Danielsen har forsket på endringsarbeid i skole, fra segregert til integrert spesialundervisning. Her har samundervisning blitt tatt aktivt i bruk som modell. Hvilke resultater sitter man igjen med? 

Hvordan inspirerer mattelærer Øyvind Børven sine elever?

- Ingen skal kjede seg på vår skole, er postulatet til rektor Øyvind Børven, ved Akademiet Fredrikstad videregående skole. Om det virkelig ikke er noen av elevene der som kjeder seg vites ikke, men faktum er uansett at skolen kan vise til både spennende metoder og resultater. Mange lærere kjenner til Øyvind Børven blant annet gjennom hans podcast «Et bedre skole-Norge». Vi får høre om arbeidsmetodikken.  

Lunsj 

Om spesialundervisning og inkludering i klasserommet

Tistedal skole i Halden kommune har besluttet at mesteparten av spesialundervisning skal foregå inne i klasserommet. Etter at prosjektet har pågått i drøyt tre år, viser resultatene at de har fått en skole der alle elevene forteller at de lærer mer, de har fått flere venner, og det er mindre mobbing og større aksept for hverandres ulikheter. Skolen er på plass på konferansen for å forklare hvordan man har gått frem. 

«Riktig» opplæringsløp minsker behov for spesialundervisning?

Nærværsteam ble utviklet ved Bodin videregående skole. Resultatene etter innføringen har vært svært gode, blant annet ble det en kraftig nedgang i antall elever som sluttet i løpet av skoleåret.
- Elever som er på «riktig» opplæringsløp vil sånn sett trolig ha mindre behov for spesialundervisning, opplyser leder for elevtjenesten og spesialundervisning på Bodin VGS, Tommy Strøm.