Planleggingsdagene

Påmelding

Her kan du klikke for å melde din skole/kommune på planleggingsdagene. 

Prisstrukturen er som følger: 
Opptil 20 personer (500 per person)
Opptil 50 personer (400 per person)
Opptil 100 personer (350 per person) 
Over 100 personer (Vi tar kontakt for å avtale pris)

Slik fungerer planleggingsdagene

Skolen får tilgang til alle foredrag og webinarer den uken planleggingsdagen er. Den som er ansvarlig for uken får tilgang en uke før slik at man kan se gjennom, lage refleksjonsoppgaver, eller planlegge diskusjoner og gruppeprosesser etter eget ønske. Pris er etter skolen størrelse. Ved mer enn 100 lærere/personer på skolen, eller dersom kommunen ønsker å samle alle skolene - ta kontakt!

Tema spesialundervisning

Status for spesialundervisning i 2024?

Nå er det snart seks år siden rapporten fra ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging kom, og skapte bølger. Påstanden om at spesialundervisning i sin nåværende form ikke virker, ble gjentatt så ofte at den nesten ble en sannhet. Men hvordan ligger det egentlig an med norsk spesialundervisning per dags dato? Vi har invitert professor Thomas Nordahl til en gjennomgang.

Spesialundervisning for elever med ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser

Elever med ADHD trenger systematisk hjelp med vanskeområdet sitt, og intellektuelle og kreative utfordringer. Iglum Rønhovde peker på at riktig hjelp og tilpasset undervisning til den enkelte er vesentlig for at den enkelte elev skal nå sitt potensial. Tåler man å bevege seg utenfor boksen, og finner tiltak som virker for barn med diagnoser, er erfaringen at dette også virker positivt på de andre elevene i klassen.

Om økt inkludering: Vegane til måla er mange og bratte

Omgrepet inkludering er ambisiøst, samansett og mangfaldig. Det krev å endre mykje av det vande. Utfordringa er at inkluderande praksisar bryt med etablerte førestillingar om kva som er god opplæring og om kva som er barnehagen og skulen sine oppgåver. Kva som er god praksis avheng også av  kva for element i omgrepet ein er oppteken av, delar eller heilskapen. Å skape inkluderande praksisar innanfor dei tradisjonelle rammene i institusjonane vil vere utruleg krevjande, kanskje uråd. Det føreset å nytte andre arenaer for læring enn berre klasserommet, og å finne arbeidsformer og oppgåver enn dei vande som skal gi læring og utvikling. Det må vere vilje til å utfordre, vere utprøvande og finne alternative vegar til trivsel, læring og glede. Å endre rutinar og praksisar som er mange hundre år gamle er ikkje enkelt, men det er spennande, om ein torer og får lov.  

Hvordan holde elever med dysleksi inne i den gode sirkelen?

Hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - har behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig. Den etterspurte pedagogen Åsne Midtbø Aas har laget et praktisk rettet foredrag rettet særlig inn mot denne konferansen. Formålet er å gi anvendbare løsninger på hvordan vi kan klare å holde våre elever «inne i den gode sirkelen».

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Alle barn har krav på godt tilpasset og inkluderende opplæringstilbud. Alle barn og unge skal få mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel – uavhengig av sine forutsetninger. Hvordan kan den spesialpedagogiske kompetansen utnyttes best mulig? Skal spesialpedagogene i skole og kommune først og fremst jobbe med spesialundervisning en til en eller i små grupper, eller skal de brukes opp i mot den ordinære undervisningen slik at den rommer og treffer flere elever? Kristian Øen er særlig opptatt av den spesialpedagogiske praksis, og organiseringen av denne. 

Inkluderende spesialundervisning

Inkluderende spesialundervisning er et begrep som er på vei inn i skolen. Det er imidleritid ulike oppfatninger av begrepet. Vi har invitert professor Rune Hausstatter til å orientere om begrepet. Hva er hans ABC for for at inkludering skal fungere i spesialundervisningen? 

Vi må gripe for å begripe - lek som metode

Elins kronikk “vi må gripe for å begripe” gikk som en skogbrann gjennom fagfeltet, og satte fingeren på det mange av oss som arbeider i skolen føler: at rammeplan og kompetansemål presser elevene inn i en unaturlig stillesittende og overakademisk tilstand. Er det rart at det blir uro, og at elever faller fra?I Vest-telemark setter de nå fokus på lek som understøttelse av læring og hjerneutvikling.Hva gjør de i praksis, hvilket handlingsrom har skolene, og i hvilke sammenhenger får de det best til?

Uteskolen UTEhus

Uteskole kan være en utfyllende læringsarena for barn med lærevansker. Hakadal ungdomsskole, ved fagflærer Jim Stensrud og rektor Bodil Moss, er invitert til å forklare skolens uteskoleprosjekt. Tilbudet er å gi enkelte elever minst en dag i uka til tverrfaglige, byggrelaterte oppgaver som vil gi dem mestringsfølelse, gleden med fysisk arbeid og innsikt i både praktiske og teoretiske sider ved ulike fag. Med på konferansen er også et par elever fra Hakadal ungdomsskole. 

Kick-off for IOP-skriving og målsetting

Det er strenge krav til individuelle opplæringsplaner i skolen. Arbeidet med de sosiale og psykososiale mål i IOP får dessverre altfor sjelden den oppmerksomheten det fortjener. Årsaken er trolig fordi dette er et vanskelig. Dyktige Lisbeth Iglum Rønhovde lover engasjerende og oppvakt forelesning, med praktiske mål. 

Tema KI / AI

Utfordringer og muligheter ved bruk av KI i vurderingsarbeidet

De to største utfordringene med å slippe kunstig intelligens inn i vurderingsarbeidet er personvern, samt å sørge for at vurderinger ses opp mot de faktiske læreplanmålene. LearnLab KI ser på nettopp hvordan man kan benytte kunstig intelligens til å gi elevene en bedre underveisvurdering innenfor læreplanens målsettinger. De ønsker å utvikle en skole der det i mindre grad er prøver, men elevens begrepsforståelse og produksjon som danner grunnlaget for vurdering. Dette skal gjøres innenfor rammen av et GDPR-sikret område hvor elevene benytter FEIDE som pålogging. Her oppsummerer de hva de har lært i samarbeid med 100 skoler.

Kunstig intelligens for lærere: Hvordan teknologi kan frigjøre tid og skape bedre læring

Foredraget til Kenneth handler om hvorfor relasjonell kompetanse er særlig viktig i den kunstige intelligente tidsalderen. Det handler om teknologi i møtet med mennesker. Et av spørsmålene som skal reflekteres over er, hvordan bruken av slike verktøy best kan være til nytte. Og da både for elevenes faglige og sosiale utvikling, samt lærernes egne evner og forståelse for relasjonsbygging. Hovedfokuset vil ligge på å bruke teknologi på en måte som fremmer varm, myk og relasjonell tilstedeværelse i klasserommet.

Fremtidens skriveopplæring: Når KI møter pedagogikk

Alle som er interessert i KI i skolen har nok fått med seg Elin Måges engasjerte tilnærmering på sosiale medier. Her ser hun nærmere på hvordan KI kan brukes i skriveopplæringen til det beste for både elev og lærer. Innlegget er praktisk og deltakerene får prøve ut ulike verktøy underveis i foredraget. 

Bedre tilbakemeldinger ved hjelp av KI

Tilpasset tilbakemelding om hvordan og hva du kan gjøre for å forbedre elevens arbeid, er tidkrevende og vanskelig å få til for lærere i praksis. Dette er noe lærere skal gjøre, og samtidig noe av de vi synder mest mot i en travel hverdag. Prosjektet Irina leder har nettopp dette som mål; Å gi elvene bedre og kontinurerlig tilbakemelding på hva de kan endre for å forbedre sine tekster. Tilbakemeldinger som KI vil tilby, vil engasjere elever og utvikle deres forståelse av hvordan de kan skrive en høykvalitetstekst ved hjelp av flere utkast. Denne tilnærmingen kan betegnes som en lære-å-lære-tilnærming, og å «lære å lære» er en viktig ferdighet som lærende i 21 århundre bør tilegne seg. Prosjektet vil også utvikle ny kunnskap om hvordan lærere organiserer og legger til rette for vurdering for læring-praksis med KI-teknologi.

Tema sosialveiledning

Sosialveiledning i skolen (SoVei)

Grunnskolen er en av de arenaene som står i best posisjon til å jobbe med forebyggende psykososialt arbeid på universelt nivå, samt å kunne fange opp, kartlegge og initiere tidlig innsats for sårbare barn og unge. Det er imidlertid stor variasjon i hvordan dette arbeidet gjennomføres i praksis, og det rapporteres om mangel på ressurser, kompetanse og strukturerte arbeidsmetodikker i dette arbeidet. Sosialveiledning i skolen (SoVei) er et unikt flerfase forskningsprosjekt som både skal samle kunnskap om bruk av av sosialfaglig kompetanse i skolen, og utarbeide et kunnskapsbasert verktøy.

Skolens status og kompetanse - innenfor budsjett?

Denne skolen er kommet langt i å integrere sosialfaglig kompetanse i skolen. «Vi går glatt ut over vårt mandat, dersom det er til elevens beste», sier rektoren. Her forteller han hvordan de har organisert arbeidet og hvilke resultater de har av sin satsing.

Tema utfordrende atferd

Fra bråk til ro i klasserommet (time 1)

Alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, slår stortingsmeldinger fast. Også lærere har et selvsagt krav til å kunne jobbe i et trygt miljø. Samtidig er det altfor mange medieoppslag om bråk og uro, mistrivsel og i verste fall kontinuerlige, psykiske «alarmklokker» som kimer. Dette reduserer trivsel og læringslyst. Hva kan man gjøre for å få ro i klasserommet?

Fra bråk til ro i klasserommet (time 2)

Alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, slår stortingsmeldinger fast. Også lærere har et selvsagt krav til å kunne jobbe i et trygt miljø. Samtidig er det altfor mange medieoppslag om bråk og uro, mistrivsel og i verste fall kontinuerlige, psykiske «alarmklokker» som kimer. Dette reduserer trivsel og læringslyst. Hva kan man gjøre for å få ro i klasserommet?

Utagerende atferd og PLUS team i praksis

Anita fra Barneseksjonen for psykisk helses utadrettede PLUS team, arbeider med de vanskelige sakene i praksis. Hva fungerer, og hva fungerer ikke møtet med utagerende atferd i skolen?