De særskilt vanskelige

Kommunenes overtakelse av de særskilt vanskelige sakene

Flere hendelser der psykisk syke mennesker har begått voldshandlinger har satt fyr på debatten om samfunnsvern og helsehjelp. Hva gjør vi med pasienter som ikke blir bedre i spesialisthelsetjenesten, men som regnes som potensielt farlige i kommunen der de bor, og som motsetter seg hjelp?

Kognitivt svekket men ikke utviklingshemmet?

De som er kognitivt svekket, men ikke så sterkt at de er psykisk utviklingshemmet utgjør en betydelig andel av de som ikke mestrer å ta vare på seg selv. De er ofte mer sårbare og har en manglende felles forståelse av samfunnskontrakten.

Lunsj dag 1

Når tvang er omsorg

Hvem i våre samfunn er det som utgjør størst risiko for å ikke å ivareta seg selv? Hvem av disse gir størst grunn til bekymring? Randi oppsummerer de mest vanlige risikofaktorene for de få, men «vanskelige» sakene, de som utgjør en samfunnsrisiko. 

MAP - Nasjonalt opplæringsprogram i forebygging og håndtering av aggresjons- og voldsproblematikk

Her gir Gunnilla en kort innføring i hva MAP er, erfaringer fra ulike tjenesteområder og pågående forskning.

Våre beslutninger er dårlige - kan jussen hjelpe?

I dette tankevekkende og inspirerende foredraget vil Marius Storvik, som har arbeidet og forsket på tvang i en årrekke, dele sin kunnskap om hvordan jussen kan styrke de vanskelige beslutningene i omsorgssektoren. Her er noen av høydepunktene han vil dekke:

• Hvor gode beslutninger tar vi?
• Tar vi bedre beslutninger på vegne av andre?
• Kan lovverket brukes til å gi sikre mer effektiv, etisk og faglig forsvarlig omsorg?
• Rommet for nødverge og nødrett: Begrepsforståelse og anvendelse for å håndtere utfordrende situasjoner.
• Den gode juristen: Helsepersonellet må være den gode jurist.

Om forsvarlighetsbegrepet og samtykkekompetanse

Hvordan vurderes forsvarlighet, og hva må ligge tilgrunn før en konklusjon trekkes. Når statsforvalteren tar stilling til om dette vurderes en rekke faktorer som; Har man skaffet seg nok beslutningsgrunnlag, er helsehjelpen som tilbys forsvarlig og omsorgfull, blir det dokumentert tilstrekkelig og hva er "god praksis". Her oppsummerer Storvik punktene du må gjennom for å vurdere samtykkekompetanse og forsvarlighet.

Om språk og etikk i vanskelige saker

I forbindelse med vår konferanse i høst «De særskilt vanskelige» har Fagfokus fått kritikk for å bruke språk som det hevdes er krenkende og stigmatiserende. Slik språkbruk hører ikke hjemme i helse- og sosialtjenestene i 2023, mener fire helsefagfolk, i en debattartikkel i Dagens Medisin, torsdag 15. juni. Den artikkelen kan du lese her. I Fagfokus setter vi stor pris på at man ønsker å mane til bevissthet rundt ord og begrep som kan stigmatisere medmennesker. Som helsefagfolk er vi opptatt av å møte medmennesker med respekt, og være bevisste på at folk ikke er sin lidelse, men at personen må komme først, også i språk og tekst. Vår felles utfordring og dilemma er at vi både må unngå fordomsfullt og dømmende språk, men også passe at vi ikke blir upresise eller pakker inn budskapet slik at det blir ugjenkjennelig. Les vårt tilsvar her. Leder av Norsk Psykiatrisk Forening Lars Lien vil i dette innlegget reflektere rundt både språk og etikk.         
 

Festmiddag 

For de som bestiller overnatting er 3 retters festmiddag inkludert. Vi møtes for uformell prat, nettverksbygging og avslapping.

Spor 1: Manglende boevne/Manglende boferdigheter?

Hvordan hjelpe mennesker du opplever som vanskelige og utfordrende?

Når boligen forfaller rundt brukeren er det lett av oppsorgsytere å havne i en negativ spiral, som ødelegger for samarbeidet. Misforståelser, krenkelser og avmakt er ofte årsaken til konflikter og utagering. Gunilla vil forklare hvordan vi ved hjelp av MAP i disse situasjonene, kan øke tjenestekvaliteten og redusere konfliktnivået. 

Hoarding, samlemani og selvneglekt

Leiligheten har blitt en brannfelle, klienten har mistet kontrollen på sin samlemani. Samlemani er en kompleks lidelse, og klientene er ofte lite mottakelige for behandling. Hva skyldes samlemanien og hva kan man gjøre? 

Brannvesenets rolle i å forebygge og ta seg inn i boliger

De som ikke klarer å ivareta egen bolig utgjør en betydelig risiko for seg selv og andre i et brannrisikoperspetiv. Ofte er slike boliger en brannfelle, og ligger som en hovedregel lokalisert sammen i eller sammen med andre boenheter. Hvordan jobber Oslo brann og redningsetat for å forebygge best mulig i slike tilfeller?

Spor 2: De potensielt farlige

Forebyggende samarbeid

Vi har invitert Politiets psykiaktrigruppe til å snakke om samarbeidet i grenseland mellom samfunnsvern og helsehjelp. Hvordan kan politi og helsehjelp sammen bidra til et bedre og tryggere tilbud for de som oppfattes potensielt farlige og uforutsigbare?

Siste del av innlegget benytter de til å drøfte konkrete caser de har fått fra deltakerne fra sal eller chat. Har du problemstillinger du ønsker drøftet dyktige politijurister? Send oss gjerne en epost på [email protected] i forkant av konferansen. 

Ny start

Sikkerhetsposten ved Psykiatrisk klinikk - Sykehuset Telemark har i mange år fulgt opp flere av sine pasienter ambulant etter endt innleggelse. Denne praksisen ble formalisert i form av det ambulerende teamet «Ny Start», tilknyttet sengeposten. Teamet har nå brei erfaring med oppfølging av personer i bemannede botilbud og i private boforhold. Hvilke fordeler kan det ha at oppfølgingen er direkte tilknyttet sengepost? Wallekjær forteller om hvilke erfaringer Sikkerhetsposten ved Sykehuset Telemark og «Ny Start» har gjort seg i løpet av de siste årene.

Lunsj

Felles avslutning etter lunsj

Mestringsplan - det neste innen tverretatlig samarbeid?

I møte med de særskilt vanskelige sakene vil mestringsplan bidra til bedre koordinerte tjenester. Tjenesten bruker en trafikklysmodell for planlegging av tiltak. Planen konkretiserer forhold som kan føre til tilbakefall, beskriver kjente varselsignaler og forebyggende tiltak som kan forhindre utvikling av kontrolltap ved kriser.Intensjonen er å sikre en felles forståelse for kriterier for endret omsorgsnivå. Her forteller Jørn Olav hvordan de benytter mestringsplan, og hvilke erfaringer de har gjort seg. 

Den vanskelige kombinasjonen

Fagfolk og tjenestetilbud kan står rådville når summen av utfordringer som autisme, psykisk sykdom og rus kombineres. Hvordan gir vi gode tjenester til brukergruppen som har en fot i flere leirer? Hvilke arbeidsmodeller og tilnærminger kan være nyttige i møte med personer med samtidig rus, psykisk lidelse og utviklingshemming eller nedsatt kognitiv fungering? Foredraget tar for seg faglige, juridiske og etiske utfordringer vi møter i dette arbeidet, som nedsatte evner til å ivareta egen helse og samarbeide om bistand og behandling.